Nå har jeg skrevet en anerkjennelse, en oppbygning av doktorgradsavhandlingen, lagt til vedlegg og laget atskilte sidetall mellom disse og resten av avhandlingen.

Jeg har også lest gjennom litteraturoversikten og lagt til noen teorier om agens og intimitetstemaene selvmestring, prestasjoner, styrking, status, vennskap, dialog, omsorg og tilhørighet. Disse teoriene hadde jeg skrevet om i en egen litteraturoversikt før jeg begynte med skrivingen av selve avhandlingen og består av en del oppsummeringer av tidligere teorier som er relevant for avhandlingen min. Ikke alt som står i litteraturoversikten er med i avhandlingens litteraturoversikt, og noe av det benyttes under tolkningen av resultatene. For eksempel dreier mye av tolkningen seg om nettopp agens og intimitetstemaene. Nå ser jeg at det er bra å også ha med en del beskrivelser i avhandlingens litteraturoversikt over selvmestring, prestasjoner, styrking, status, vennskap/kjærlighet, omsorg, dialog og tilhørighet. Jeg tenker at det er bedre å tenke på kvaliteten av avhandlingen og ikke på kvantitet, på den måten at man skal holde seg innenfor for eksempel 250 sider. Når man benytter et helhetsperspektiv vil nødvendigvis avhandlingen bli lang uten at den er dårlig av den grunn. Kanskje kan den være 500 sider uten at den er dårlig, altså dobbelt så lang som anbefalingen på internett om at doktorgradsavhandlinger vanligvis skal være på 250 sider.

Avhandlingen min blir som William James bok "The briefer Course". Det er en bok på 300 sider og er en forkortet versjon av hans bok på 1000 sider.