Prestasjonsmotivasjon

 Jeg fikk svar fra klagenemda ved universitetet og de er enig med vurderingskomiteen om å underkjenne avhandlingen. Den ble altså ikke godkjent. Nå tok jeg ikke denne avgjørelsen så veldig tungt og sitter ikke her og gråter. Kanskje kommer det av at jeg har skrevet avhandlingen på grunn av prestasjonsmotivasjon. Prestasjonsmotivasjon sies å være et resultat av en kombinasjon av redselen for å feile og ønsket om å lykkes. Når ønsket om å lykkes er høyere enn redselen for å feile fører det til prestasjonsmotivasjon. I tillegg trenger man selvkraft og troen på at man kan. Siden redselen min for å feile ikke var så høy, tar jeg det ikke så veldig tungt når oppgaven ikke ble godkjent. Det var ikke så viktig for meg å bli godkjent som doktor i psykologi, men selve prestasjonen med å skrive avhandlingen. En av utfordringene hos beskjedne sosialt tilbaketrukne personer (hovedtemaet i avhandlingen hvor jeg tolker utviklingen av min sosiale tilbaketrekning) er at de er redd for evaluering slik at de unngår prestasjoner, men hovedsakelig prestasjoner som innebærer vurderinger i sosiale situasjoner. Så da var det jo også godt for meg som sosialt tilbaketrukket å slippe eksamen med to forelesninger og en disputas. Jeg hadde likevel ikke tenkt å unngå det, og ønsket om å lykkes med det var også større enn redselen for å feile. Jeg tar ikke meg selv så veldig høytidelig i en høytidelig forsamling. Jeg har også en generell stor tro på at jeg og andre kan få til det de vil og at man lærer så lenge man lever. Erfaringer med å feile noen ganger og at man lykkes andre ganger og at hardt arbeid fører til at man oppnår det man vil til slutt gir en resilient selvkraft og tro på at man kan. Jeg tror også at det å skrive avhandlingen hadde noe med generativitet å gjøre. Jeg skrev avhandlingen for å bidra med noe til andre i samfunnet. Generativitet er en form for kreativitet som viser innenfor en fase i voksen alder, og er motsetningen til stagnering. Man fortsetter å vise et ønske om å utvikle egne evner og gi noe til andre i voksen alder. Grunnlaget for generativitet legges i løpet av barndommen, ungdomsalder og ung voksen alder i forbindelse med erfaringer som gjør at man får en tro på egen evne til å mestre og prestere, og erfaringer som gjør at man blir omsorgsfulle.

Avhandlingen ville kanskje blitt godtatt hvis jeg hadde brukt lengre tid på den. Det var et helhetsperspektiv som inneholdt veldig mange variabler, så det var ganske tungt å skulle gjøre grundige og nøyaktige tolkninger av alt. Jeg hadde ikke styrken til å gjøre den noe grundigere, og som en ganske utålmodig person leverte jeg den litt for tidlig. Ting skal helst bli fort ferdig. Dette tok fem år, og var en tålmodighetsprøve. Det er nok både enklere og lettere å skrive en avhandling med undersøkelse av bare noen få variabler. Ifølge klagenemda var ikke oppgaven publiserbar som en del av fagets vitenskapelige arbeider. Nå er kreftene tilbake igjen og jeg holder på å lese gjennom avhandlingen for å redigere den og gjøre den mer publiserbar som bok. Kanskje kan den publiseres som en fagbok innenfor faget psykologi hos et fagbokforlag etter noe redigering selv om den ikke regnes som korrekt som vitenskap. Jeg har også fortsatt tenkt å prøve å bruke avhandlingen til rådgivning i egen bedrift.