Avslutning

Avslutningen består av en oppsummering av avhandlingens hovedfunn. Det legges vekt på det viktigste og redegjøres for hvorfor akkurat dette er viktigst. Avslutningen består også av konklusjoner. Avhandlingen min er en tolkning av livshistoriene og personlighetstrekkene til to personer, hvordan livshistorier og personlighetstrekk henger sammen og en sammenligning av disse personenes livshistorier og personlighetstrekk. I avslutningen oppsummeres dette. Konklusjonene presenteres som en del av oppsummeringene, og er svar på spørsmålene og problemstillingen som finnes i innledningen i avhandlingen. Dersom oppgaven inneholder noen hypoteser, vurderes hypotesenes styrke. Det vil si om hypotesene avkreftes, bekreftes eller må modifiseres. I en kvalitativ oppgave som min, er det ikke alltid det settes frem en hypotese. Hypoteser i kvantitative oppgaver består av variabler hvor man tester årsakssammenhenger og korrelasjoner mellom variablene, slik at man kan komme med en konklusjon om det finnes en sammenheng eller ikke og hvor sterk denne sammenhengen er. I en kvalitativ oppgave som min kan jeg likevel diskutere om det ser ut som om det finnes sammenhenger mellom hendelser i løpet av livet og utvikling av forskjellige personlighetstrekk. Forklaringene man har kommet frem til, og alternative forklaringer til disse presenteres også. En avslutning kan også inneholde teoretiske implikasjoner hvor det redegjøres for betydningen av undersøkelsens resultater for det teoretiske rammeverket som er blitt benyttet. (I min avhandling benyttes en helhetlig modell hvor man undersøker både personlighetstrekk og livshistoriens agens og intimitetstemaer og hvordan det er knyttet til den sosialkognitive utviklingen, slik at man kan se flere variabler i relasjon til hverandre). Avslutningen inneholder også kommentarer om undersøkelsens begrensninger. Det vil si sterke og svake sider ved undersøkelsen med forslag til forandringer. Til slutt presenteres implikasjoner for fremtiden hvis undersøkelsen leder frem til nye spørsmål. En kvalitativ undersøkelse kan ikke komme frem til sikre årsakssammenhenger, eller sikre korrelasjoner (noe en kvantitativ undersøkelsen heller ikke kan), og legger grunnlaget for å sette frem hypoteser i nye undersøkelser for å komme frem til generaliserbare resultater og sannheter som gjelder for flere personer. Implikasjonene for fremtiden kan også inneholder forslag til praktikere om hvordan de kan legge til rette for behandling av mennesker slik at det fører til positiv utvikling. Forslagene bør være direkte relatert til funnene i undersøkelsen. Anbefalinger kan være rettet mot nye treningsprogrammer, undervisningsopplegg, eller måten man som lærere, foreldre eller andre omsorgsarbeidere behandler barn, unge og andre mennesker i møte med dem til daglig.

Everett, L. E. og Furseth, I. (2004). Masteroppgaven. Hvordan begynne - og fullføre. Oslo: Universitetsforlaget.

Roberts, M. C. (2010). The Dissertation Journey. A practical and Comprehensive Guide to Planning, Writing, and Defending Your Dissertation. California: Corwin. A Sage Company.