Merknader

 Bedømmelseskomiteen begrunner underkjennelsen av doktorgradsavhandlingen med at studiens design ikke faller innenfor en vitenskapelig ramme. Det begrunnes også med at det ikke presenteres problemstillinger eller hypoteser som kan testes ut i dette designet, og at de bare blir forsøkt besvart i manuset. Studien gjennomføres innenfor et helhetlig design som inkluderer både kvalitative og kvantitative begreper. Dette er et vitenskapelig design som er utformet av anerkjente forskere. Designet nevnes også i den norske boken «Utviklingspsykologi, Barne- og ungdomsalderen» skrevet av Stephen Von Tetzchner. Trekkteoretikerne R. R. McCrea & P. T. Costa, livshistorieforskeren Dan P. McAdams og også forskere på personlighetsforstyrrelse som R. Shiner og J. L. Tacket benytter teorier om normalutvikling i forståelsen av personlighet og anerkjenner dette helhetlige designet. Designet er et helhetsperspektiv som kombinerer tester på personlighetstrekk innenfor Fem Faktor Modellen og livshistorieintervjuer som kommer frem til selvforståelsen og identitet gjennom beskrivelser av hendelser i livshistorier. Selv om jeg hadde benyttet et design som tidligere aldri er blitt testet eller har fått anerkjennelse innenfor den vitenskapelige forskningen, ville det hatt mindre betydning når undersøkelsen kommer frem til resultater som får betydning for kunnskaper om psykologisk utvikling og bidrar til menneskers psykiske helse. Hypotesene bekreftes, og problemstillingene blir besvart i doktorgradsavhandlingen i delen hvor resultatene presenteres og gjentas igjen i undersøkelsens avslutning. Resultatene i denne undersøkelsen finner støtte til undersøkelsens fem hypoteser og tilsvarende forskningsspørsmål. Selv om hypoteser vanligvis ikke benyttes i kvalitative forskningsdesign, inneholder dette prosjektet fem hypoteser og tilsvarende forskningspørsål. En undersøkelse basert på to deltakere vil likevel ikke vise til sikre konklusjoner om kvantitative årsaksamenhenger eller korrelasjoner mellom personlighetstrekk, intimitets- og agensmotivasjon, emosjoner, generativitet og sosial tilbaketrekning. Hensikten med undersøkelsen er bare å få en større forståelse for disse sammenhengene. For det første hypotesen om at økning og reduksjon av sosial tilbaketrekning hos undersøkelsens deltakere er knyttet til den sosialkongitive utviklingen slik den kommer til uttrykk innenfor tilpasningskarakteristikkene agens, intimitet, generativitet, generell emosjonell tone og spesifikke emosjoner i livshistorienes hendelser. Resultatene fra sammenligningen støtter også undersøkelsens andre hypotese om at likheter og forskjeller i den sosialkognitive utviklingen slik den kommer til uttrykk gjennom tilpasningskarakteristikkene i livshistorienes hendelser er knyttet til økning og reduksjon av sosial tilbaketrekning hos undersøkelsens to deltakere. Resultatene støtter også undersøkelsens tredje hypotese om at deltakernes skårer på Fem Faktor Modellens personlighetstrekk åpenhet, samvittighet, ekstroversjon, omgjengelighet og nevrotisisme hos undersøkelsens deltakere viser en personlighetsprofil som er typisk for sosialt tilbaketrukne personer. Undersøkelsen finner støtte til undersøkelsens fjerde hypotese om at det er en sammenheng mellom Fem Faktor Modellens personlighetstrekk og den sosialkognitive utviklingen slik det kommer til uttrykk gjennom tilpasningskarakteristikkene agens, intimitet, generativitet, generell emosjonell tone og spesifikke emosjoner, og at dette er knyttet til en økning og reduksjon av sosial tilbaketrekning hos undersøkelsens to deltakere. Resultatene støtter også undersøkelsens femte hypotese om at likheter og forskjeller i sammenhengen mellom personlighetstrekk og den sosialkognitive utviklingen slik det kommer til uttrykk gjennom forskjellige tilpasningskarakteristikker i livshistorienes hendelser er knyttet til likheter og forskjeller i økning og reduksjon av sosial tilbaketrekning hos undersøkelsens to deltakere. Undersøkelsen resultater viser til nye teorier og hypoteser som kan benyttes som grunnlag for testing i andre undersøkelser. Bedømmelseskomiteen begrunner for det andre underkjennelsen med at planleggingen, gjennomføringen av studien og rapporteringen av resultatene ikke innfrir de vanlige kravene til en vitenskapelig studie. Jeg mener bedømmelseskomiteen gir lite forklaring på hva de mener med dette. Undersøkelsen har gått gjennom alle vanlige faser for planlegging, med å komme opp med en ide om å gjøre en undersøkelse for å finne svar på en problemstilling innenfor det psykologiske fagområdet, så ble det skrevet en prosjektbeskrivelse og senere også en litteraturgjennomgang som ble videreutviklet i løpet av hele prosjektet og siden lagt til i avhandlingen og også benyttet under tolkningen av resultatene. Da det ikke ble bedt om dette ble prosjektbeskrivelsen ikke lagt ved avhandlingen ved levering av den, men bare benyttet for å komme i gang med prosjektet. Undersøkelsen benytter et kvalitativt design i gjennomføringen av undersøkelsen hvor forskningsprosessen foregår i form av en sirkel hvor man også kan gå tilbake til utgangspunktet og justere hypoteser og spørsmål i forhold til resultatene i undersøkelsen. Undersøkelsen gjennomføres på en vitenskapelig måte ved å benytte et forskningsintervju og analysemetoder i tråd med tematisk apersjonstest som på forhånd var ferdig utarbeidet av anerkjente forskere innenfor den psykologiske fagdisiplinen og Fem Faktor Testen som er en internett-test som er blitt testet for validitet og reliabilitet. Undersøkelsen presenterer livshistoriene ved å sitere hendelser slik som deltakerne forteller om det. Dette er en vanlig måte å presentere resultater fra vitenskapelige forskningsintervjuer. Livshistoriene i undersøkelsen presenteres ved å sitere hendelsene slik som deltakerne forteller om det som svar på livshistorieintervjuet og dette er i tråd med en vitenskapelig måte å presentere slike resultater på. Resultatene på fem faktor testen er gjort ved å presentere det som tall eller skårer på testens personlighetstrekk og siden gis en kvalitativ beskrivelse av personlighetstrekkene knyttet til disse skårene. De kvantitative skårene fra den tematiske analysen av temaer innenfor livshistorienes hendelser er presentert i tabeller, en tabell for hvert intervjusubjekt, og siden presenteres disse på en kvalitativ måte i presentasjonen av tolkningen av hendelsene. Vurderingskomiteen sier videre at skrivestilen er for assosiativ og for lite problemorientert. Bedømmelseskomiteen forklarer ikke nærmere hva de mener med det. Jeg antar at det de mener med en skrivestil som er assosiativ handler om å tolke resultater ved å forbinde variabler i resultatene til hverandre gjennom rene assosiasjoner som oppstår intuitivt. Det vil si at det ikke er blitt benyttet kvantitative analyser som gjør beregninger på årsakssammenhenger og korrelasjoner mellom ulike variabler i undersøkelsen. I en kvantitativ undersøkelse som hadde kommet frem til disse kvantitative sammenhengene ville jo også en tolkning av disse sammenhengene måtte gjøres rent assosiativt av forskeren. For eksempel vil en kvantitativ beregning av sammenhenger mellom varme sommerdager og drukningsulykker måtte vise til rent intuitive assosiasjoner ved tolkninger som forklarer denne sammenhengen. En kvalitativ undersøkelse som jeg har gjort vil kunne komme frem til nye teorier og hypoteser som kan testes kvantitativt i andre undersøkelser. Når det gjelder kritikken av en skrivestil som er for lite problemorientert, mener jeg at undersøkelsen underveis i hele oppgaven diskuterer problemstillingen som er presentert innledningsvis. Undersøkelsen benytter flere teoretiske perspektiver på utvikling i tolkningen og jeg velger de perspektivene som er mest relevant for ulike problemstillinger som finnes i de ulike hendelsene i livshistoriene. Tolkningene av noen av hendelsene innebære også uenigheter mellom hvilke teoretiske perspektiver som er gjeldende. For eksempel hvordan det humanistiske perspektivet innebærer frihet og anerkjennelse av den man er slik at den sosialkognitive utviklingen fører til reduksjon av overkontrollert atferd hos sosialt tilbaketrukne personer, eller hvordan den atferdsanalytisk tilnærming som benytter straff og belønning fører til at man viser en mer eller mindre - overkontrollert-underkontrollert og innadvendt- utadvendt personlighet. Bedømmelseskomiteen sier det er nærmest umulig å studere egen og en bekjents livshistorie eller egen og en bekjents svar på en personlighetstest for å belyse sosial tilbaketrekning eller andre personlighetstrekk på en vitenskapelig måte innenfor psykologifaget. Vurderingskomiteen sier at det ikke er forskningsmessig mulig på en reliabel måte å vurdere estimater på svar på spørsmål som en selv har besvart eller vurdere og tolke episoder fra eget liv. Jeg mener at undersøkelsen er en kombinasjon av en kvalitativ og en kvantitativ undersøkelse hvor man både kan studere sosial tilbaketrekning subjektivt gjennom min egen og Asbjørn Hortmans beskrivelse av hvordan det oppleves, og kombinere dette med tolkninger av våre beskrivelser ved hjelp av andres objektive teorier om sosial tilbaketrekning og andre teorier om personlighetstrekk og psykisk utvikling. Jeg som forsker har en fordel med å kunne forstå egen personlighet og sosial tilbaketrekning fra et subjektivt perspektiv, og i tillegg med studier om psykisk utvikling også kan se min egen utvikling fra et i et objektivt teoretisk perspektiv. Det er blitt benyttet to kodere ved den tematiske analysen av tilpasningskarakteristikker i hendelsene i livshistoriene slik at det sikrer undersøkelsens reliabilitet. Det viser i hvor stor grad to uavhengige kodere er enig i eksistensen av tilpasningskarakteristikker innenfor en hendelse. Koder 1 er forskeren selv. Koder 2 hadde ingen fagkompetanse. Forskeren gav skriftlig og muntlig veiledning til koder 2 i forkant av kodingen slik at de hadde samme forståelsen for prosedyrene og undersøkelsens tilpasningskarakteristikker. Kunnskapen om fremgangsmåten for skåringen hadde forskeren hentet fra internettsiden til the Foley Center for the study of lifes (www.sesp.northwestern.edu/foley/) utviklet av livshistorieforskeren Dan. P. McAdams og medarbeidere, og gjennom å lese litteratur om tilpasningskarakteristikkene agens, intimitet, generativitet, generell emosjonelle tone, spesifikke emosjoner og stukturell kompleksitet som kodes i livhistorienes hendelser. Personlighetstestene består også av spørsmål som er utarbeidet på forhånd og det vil ikke ha noen innflytelse på resultatene i undersøkelsen selv om den ene deltakeren også er forskeren i undersøkelsen. Avhandlingen forteller om hvordan interraterreliabiliteten beregnes mellom kodernes skårer slik J. E. Pedazur & L. Schmelkin Pedazur beskriver fremgangsmåten for beregning av reliabilitetskoeffisienten. Hvordan den beregnes er lagt til som vedlegg i avhandlingen. Koeffisienten viser grad av enighet mellom kodernes skårer. Koeffisienten viser også analysens konvergerende begrepsvaliditet og i hvor stor grad det er sammenfall mellom kodernes forståelse av begrepene som benyttes under analysen. Dette viser analysens indre validitet og i hvor stor grad resultatene er gyldige for denne undersøkelsens utvalg. Et utvalg med to deltakere gir mindre grunnlag for sikring av undersøkelsens ytre validitet og beregning av årsakssammenhenger mellom undersøkelsens variabler med generaliseringer til større populasjoner med andre sosialt tilbaketrukne personer. Reliabiliteten er blitt beregnet på en kvantitativ måte ved hjelp av en matematisk formel. Det ville derfor være det samme om forskeren selv eller en annen deltaker i undersøkelsen gjør denne beregningen. Resultatene på den matematiske beregningen av reliabilitetskoeffisienten ville uansett blitt det samme. Rent fenomenologiske studier med presentasjon av subjektive opplevelser blir også ansett for å være vitenskapelig forskning. Det er uansett ikke en umulig oppgave å se seg selv utenifra og gjøre objektiver vurderinger av seg selv. Svarene på intervjuet – som regnes som en anerkjent forskningsmetode – ble gitt før forskeren hadde satt seg inn i tidligere teorier om sosial tilbaketrekning og teorier om generativitet, angens og intimitet og andre tilpasningskarakteristikker i livshistoriene. Vurderingskomiteen sier opplegget burde gi en mer omfattende refleksjon rundt de anvendte metodene, bruk av bare en forsøksperson og eventuelt ny forståelse eller ny innsikt en slik tilnærming ville gi. Vurderingskomiteen sier det ikke foreligger noen kritisk diskusjon rundt hvordan data er fremskaffet, hvordan de er bearbeidet og fortolket, og heller ikke begrensingene og eventuelle muligheter som studiens tilnærming omfatter. Jeg mener jeg under avsnittet om utvalg gir en grundig diskusjon omkring dette. Det handler om den mest vanlige begrensningen ved kvalitativ forskning som sier at man ikke kan vise til generaliserbare resultater eller sikre kvantitative årsakssammenhenger. Flere som tidligere har benyttet kasusstudier av sine klienter som grunnlag for sine teorier, senere blir anerkjent som klassikere og fått støtte fra kvantitative tester. Avhandlingen min sier at undersøkelsen vil vise livshistoriene og personligheten til disse to deltakerne i undersøkelsen. Det som gjelder for disse personene vil også kunne gjelde for noen andre, men ikke nødvendigvis for alle andre. Det positive med kasusstsudier er at man får frem ting som ikke vises i de generaliserbare resultatene. Under avsnittet metode kommer jeg med en kritisk diskusjon til valg av metoder da jeg sier at en subjektiv oppfattelse av sosial tilbaketrekning kan være noe helt annet enn det tidligere generaliserbare resultater viser til. Undersøkelsen kombinerer en kvantitativ og kvalitativ tilnærming slik at både subjektive og objektive sider ved personligheten kan studeres. En kvantitativ tilnærming med forhåndsvalgte personlighetstrekk i Fem Faktor Modellen og tilpasningskarakteristikker som agens og intimitet kombineres med en kvalitativ tilnærming hvor ny kunnskap konstrueres gjennom deltakernes subjektive beskrivelser av kjernehendelser i deres livshistorier. Subjektive opplevelser av sosial tilbaketrekning kan være noe helt annet enn det tidligere objektive teorier har vist. Selvforståelsen med subjektive oppfattelser av endringer når det gjelder egen sosiale tilbaketrekning vil ikke alltid være i samsvar med andres oppfattelser av vedkommendes personlighetstrekk. Dette diskuteres videre under avsnittet metode da jeg sier at man ikke med sikkerhet kan predikere hvillke av livshistoriens hendelser i barndommen som fører til sosial tilbaketrekning eller generativitet senere i livet. Hendelser som handler om den sosialkognitive utviklingen gjennom evnen til perspektivtakning med differensiering og integrering av egne og andres tanker og emosjoner viser hvordan man tenkte og følte i barndommen, men også den voksnes refleksjoner rundt hendelsen. Sosial tilbaketrekning defineres ved å vise til både subjektive og objektive sider ved sosial tilbaketrekning. Under avsnittet utvalg sier jeg at kriteriene for valg deltakere til undersøkelsen var at deltakerne har hatt en subjektiv opplevelse av å ha vist denne form for atferd i løpet av livshistoriene sine. Dette var også kriteriet for at forskeren valgte seg selv som en av deltakerne i undersøkelsen. I sin selvbiografi forteller Asbørn Hortman om å være beskjeden. Dette er i samsvar med teoretiske diskusjoner om at begreper som sosial tilbaketrekning og beskjedenhet ofte benyttes om hverandre og at sosial tilbaketrekning bare er atferd som kan ha mange forskjellige underliggende årsaker. Han benytter også begreper som sosial fobi, dårlig selvtillit og forteller om konflikter i relasjon til jevnaldrende barn og hendelser hvor han viser sosial tilbaketrekning ved å utebli fra aktiviteter og ikke snakke på grunn av engstelse. Forskeren som er meg selv har hatt oppfattelsen av å vise stor grad av introversjon. Dette er i samsvar med teorier om at beskjedenhet er en atferdsform som man finner på ytterkanten av trekkdimensjonen introversjon-ekstroversjon. I likhet med Asbjørn har jeg hatt opplevelsen av konflikter i relasjon til venner og med å utebli fra situasjoner og samtaler med andre på grunn av følelsen av engstelse. Dette er i samsvar med teorier om at ulike varibler som manglende vennskap og kommunikasjonsvansker har en sammenheng med sosial tilbaketrekning. Vi har hatt disse opplevelsene i løpet av hele livet, men til ulik grad innenfor ulike perioder av livshistoriene våre. Noe som viser hvordan multifinale og ekvifinale vil føre til både likheter og forskjeller i personlighetsutviklingen. Utvalget er altså plukket med utgangspunkt i representativitet på den måten at det omhandler to sosialt tilbaketrukne personer, men viser hovedsakelig en idiografisk tilnærming som har som siktemål å forstå den enkelte personens liv. Undersøkelsen kommer ikke frem til sikre årsakssammenhenger, men vil kunne gi en bedre forståelse for hvordan personlighetstrekk og den sosialkognitive utviklingen innenfor hendelser i løpet av livet er med på å øke eller redusere sosial tilbaketrekning og fører til muligheten til å vise generative handlinger i voksen alder. Under avsnittet validitet og reliabilitet gir jeg en kritisk diskusjon av at jeg selv er både forskningssubjekt og forskeren i undersøkelsen. Jeg som forsker har en del forhåndskunnskaper om ulike teorier om personlighetsutvikling før undersøkelsen ble gjort. Det gjorde at jeg som forsker fikk bedre muligheter til en selvransakelse og god forståelse for egen og andres personlighetsutvikling slik at jeg også var i stand til å tolke resultatene i undersøkelsen. I dette avsnittet sier jeg også noe om hvilke teorier jeg hadde forhåndskunnskaper om og hvilke teorier jeg leste om etter at undersøkelsen var gjennomført slik at det ikke influerer på resultatene. Under avsnittet sier jeg at forkunnskapene stiller spørsmål om undersøkelsens validitet og om den undersøker det den er ment å skulle undersøke. Det vil si om den gir et sant bilde av å være sosialt tilbaketrukket. Forskeren har ikke hatt noen intensjon om å manipulere resultatene i noen ønsket retning som kan gi et feil bilde av virkeligheten. I avhandlignen kritiserer jeg egen forskning ved å si at det er mulig jeg hadde valgt andre kjernehendelser til min livshistorie hvis jeg ikke var fokusert på å forelle om hvordan introversjon opplevdes som en utfordring for meg og hvordan denne utfordringen utviklet seg i løpet av livet. Forskerens interesse var å gi et så riktig bilde av egen og Asbjørn Hortmans opplevelse av å være sosialt tilbaketrukket som mulig og vise hvordan personlighetstrekk og sosial tilbaketrekning har endret seg i løpet av livet. Under avsnittet om måleinstrumenter og analyseprosedyrer skriver jeg om at jeg benytter internett-testen Big Five Inventory – 2 (BFI-2) for å teste Asbjørn Hortmans og mine personlighetstrekk, og at dette er en revidert utgave av Big Five Inventory (BFI). I avsnittet skriver jeg om forsknign som viser til Big Five – 2 testens reliabilitet. Den har høy alfareliabilitet på .83 blant et internettutvalg og .85 i et utvalg med studenter og høy retest – reliabilitet med .75 blant studentutvalget. Testresultatene indikerer høy alfareliabilitet for BFI2 på trekknivå, og fra tilstrekkelig til høy reliabilitet på fasettnivå. Funnende indikerer at resultater BFI-2 generelt viser sterke sammenfall mellom venners ratinger på både domene- og fasesttnivå. For å få en mer kvalitativ beskrivelse av personlighetstrekkene ved hjelp av ord har undersøkelsen også benyttet teorier fra Myer Briggs Type Indikator og Hodgsons test som bygger videre på denne. Siden de fem store personlighetsstrekkene finnes innenfor flere forskjellige teorier og er valide på tvers av ulike tester kan flere trekkteorier brukes i kombinasjon ved beskrivelsen av deltakernes personlighetstrekk. Med viser personlighetstester som måler disse fem trekkene ytre validitet. Det vil si modellens fem dimensjoner er generaliserbar på tvers av forskjellige kulturer, språk, typer av utvalg, kodere og forskjellige personlighetstester. Begrepsvaliditeten på trekknivå har vist en gjennomsnittskåre på .92 mellom BFI-2 og BFI og .72 mellom BFI-2 og NEO-PI-R. Undersøkelsen foreller om at testene ble tatt på engelsk og i deltakernes eget hjem. Da Asbjørn Hortman tok testen leste forskeren og Asbjørn Hortman testspørsmålene og svaralternativer sammen og forskeren hjalp Asbjørn Hortman med å krysse av svaralternativer som Asbjørn selv valgte. Undersøkelsen problematiserer ikke denne måten å gjøre det på, men forskeren mener at Asbjørn Hortmans svar er valide. Spørsmålene var ferdig utarbeidet i testen og forskeren hadde ikke mulighet til å manipulere svarene i noen ønsket retning verken ved testing av egen personlighet eller Asbjørn Hortmans personlighet. Forskeren ser lite problemer med hvordan gjennomføringen av forskningsintervjuet ble gjort. Datamaterialet til Asbjørn Hortmans og Herbjørg Larsens (forskerens) livshistorier ble hentet inn ved hjelp av et livshistorieintervju. Hvordan intervjuet er blitt gjennomført beskrives i metodedelen under avsnittet livshistorieintervju. I avsnittet om livshistsorieintervjuet skrives det om at intervjuet består av ferdige spørsmål utarbeidet av livshistorieforskeren Dan P. McAdams. Intervjuet er lagt til som vedlegg til avhandlingen. Siden spørsmålene var utarbeidet av noen andre hadde forskeren derfor ikke noen mulighet til å manipulere spørsmålene i noen bestemt ønskelig retning. Intervjuet kunne like gjerne blitt utført av en annen person enn forskeren. I intervjuet blir deltakerne bedt om å dele inn i kapitler (helst ikke flere enn syv kapitler) med titler og gi en beskrivelse av hvert kapittel. Svarene på intervjuet som varte i tre timer ble skrevet ned for hånd i et word dokument etter hvert som forskeren stilte Asbjørn Hortman spørsmålene. Intervjuet ble ikke tatt opp på båndopptaker og transkribert i etterkant av intervjuet slik som det er mest vanlig i gjennomføring av et forskningsintervju. Forskeren har fått opplæring i bruk av toutch-metoden på skrivemaskin slik at det var mulig å skrive ned alt som ble sagt i intervjuet etter hvert som Asbjørn Hortman svarte på spørsmålene. Intervjuet ble gjort for å få kjennskap til hans kjærnehendelser. I tillegg ble også Asbjørn Hortmans selvbiografi benyttet når jeg skulle skrive avhandlingen og sitatene fra kjernehendelsene hans. I tillegg hentet forskeren Herbjørg Larsen frem fire hendelser fra hans selvbiografi som handler om sosial tilbaketrekning. Det var derfor viktigst å finne frem til kjernehendelsene i intervjuet og deretter benytte sitatene fra hans selvbiografi ved presentasjonen av disse hendelsene i livshistorien. Hans fortellinger i intervjuet var i stor grad sammenfallende med fortellingene i hans selvbiografi. Forskeren Herbjørg Larsen brukte lang tid på å finne frem til sine kjærnehendelsene og fortelle om hendelser som handlet om hvordan utfordringen med å være innadvendt utviklet seg. Undersøkelsen nevner hvordan Asbjørn Hortmans selvbiografi består av mange flere kapitler og hendelser enn de forskningsintervjuet stiller spørsmål om. Undersøkelsen forteller om hvordan McAdams teorier viser til kjærnehendelsene som inneholder episoder som har fått spesielt stor betydning for personlighetsutviklingen, og at disse hendelsene sier noe generelt om personligheten. Likheter og forskjeller i hendelsene i livshistoriene til forskjellige individer fører til både fellestrekk og ulikheter i personlighetsutviklingen. Den subjektive opplevelsen av en hendelse kan oppleves traumatisk for en person og mindre traumatisk for en annen person. Individets opplevelser vil være avhengig av kontekstene rundt hendelsene som for eksempel temperament, relasjoner til andre og hendelser tidliger i livet. Disse kontekstene vil kunne vise seg i beskrivelser av kapitler og hendelser i deltakernes livshistorier. Undersøkelsens begrensninger og muligheter inkluderes under avsnittet «avgrensning». Undersøkelsen som viser livshistoriene og personlighetstrekkene til bare to personer er gjort innenfor en helhetlig ramme som inkluderer mange variabler innenfor personlighetsutviklingen. Begrensingen ved dette er at den kan bli så altomfattende at det blir lite substansielt igjen. Studien avgrenses likevel til å gjøre undersøkelse av enkelte tilpasningskarakteristikker innenfor livshistoriene og enkelte personlighetstrekk innenfor Fem Faktor Modellen. På den annen side vil det kunne si at man utelater noe fra undersøkelsens resultater som kan ha betydning for disse to deltakerne. Ved å benytte tidligere generaliserbare teorier om normal utvikling og teorier om sosial tilbaketrekning i tolkning av resultatene gjør det at resultatene i denne undersøkelsen også blir mer generaliserbar. Det gjør at det til tross for studier av bare to personligheter gjør det enklere å vise til fellestrekk både hos deltakerne og hvordan de også har mye til felles med andre. En ren fenomenologisk tilnærming ville gitt en mer subjektiv beskrivelse som hadde tatt med temaer som bare de selv hadde opplevelsen av var viktig for dem. Undersøkelsen åpner opp for videre kritiske diskusjoner om hvordan sosial tilbaketrekning utvikles og til en sammenligning av tidligere teorier og forslag til nye. En undersøkelse som inkluderer flere personer ville gitt grunnlag for å komme frem til kvantitative sammenhenger mellom enkelte variabler som er generaliserbare for større populasjoner. En undersøkelse av bare to personer som denne gir muligheten til å gi kvalitative detaljerte beskrivelser av flere variabler knyttet til personligheten til disse personene enn en undersøkelse med flere deltakere. Det antas at undersøkelsens deltakere har kommet med troverdige fortellinger om eget liv og svar på personlighetstestene.