Korrelasjonskoeffisienten

Man kan teste reliabiliteten ved skåringen av forskjellige temaer i livshistorien som agens, intimitet, og generativitet . Høy reliabilitet vil si at man oppnår samme skårene hver gang hvis målingen gjentas flere ganger. En reliabilitetstest kan gjennomføres ved at to kodere eller observatører gjør samme målingene for å se om de oppnår samme resultater. Det finnes flere måter å regne ut reliabiliteten på, og det er derfor viktig at rapporter om reliabilitet viser til prosedyren man har benyttet for å komme frem til reliabiliteten (Pedazur & Schmelkin, 1991). En måte å gjøre det på er å finne ut hvor stor enigheten er mellom koderne ved å regne ut korrelasjonskoeffisienten. Da regner man ut korrelasjonen mellom skårene som to observatører har gitt. Dette kalles interrater-reliabilitet (Svartdal, 1998).

For å regne ut korrelasjonskoeffisienten kan blant annet disse formlene benyttes. I forklaringen benytter jeg her den andre formelen til høyre:

Symbol og utregningsforklaringer:

Ved beregning av reliabiliteten for koding av for eksempel agens og intimitet, tilsvarer skårene for koder 1 formelens X, og skårene for koder 2, formelens Y. Skårene som oppnås på agens innenfor en hendelsene / kjerneeposidene på for eksempel selvmestring oppsummeres for både koder 1 og koder 2, og det er de oppsummerte tallene som benyttes i formelen. Skårene kan settes under og ved siden av hverandre for når en koder gir 0 og den andre 1 vil disse "nulle hverandre ut" slik at XY blir null:

                                   X2   X   Y  Y2   XY
                                    1     1   0    0      0
                                    1     1   1    1      1
                                    0     0  0     0      0
                                    0     0  1     1      0
                                    1     1  1     1      1
                                    1     1  1     1      1
                                    1     1  0     0      0
       ---------------------------------------------------------------
                                    5      5  4     4     3

Disse summene settes inn i formelen for å regne reliabiliteten eller korrelasjonskoeffisienten for for eksempel selvmestring. Hvis en koder har funnet selvmestring innenfor for eksempel fem hendelser og gitt poeng på dette, blir skåren fem og dette tallet settes inn i formelen for X. Fem er altså summen av X. Hvis man kommer frem til et tall som blir 0.89 eller 0.40 er beregningen sannsynligvis gjort på riktig måte. Når korrelasjonen er helt perfekt, dvs. at koder 1 og 2 har gitt skårer (0 eller 1) på samme hendelser blir tallet 1.0. Formelen er ganske sensitiv slik at det skal lite til for at skåringene ikke korrelerer. Da kan man eventuelt skåre hendelsene på nytt igjen slik at man får et mer reliabelt resultat. Hvis tallet i teller eller nevner blir i minus eller null, kan man snakke med en matematiker eller jukse litt og justere med en skåre hos koder en eller to. 

∑ = Summen av

N = Antall, her antall hendelser i undersøkelsen

Korrelasjonskoeffisienten benyttes også til annet enn beregning av reliabilitet. For eksempel om to datasett eller variabler korrelerer, slik at hvis det finnes en økning eller en reduksjon i en variabel øker eller reduseres også en annen variabel på en systematisk måte. Det vil si at variablene påvirker hverandre på en eller annen måte.

Referanse:

Pedhazur, E. J. & Schmelkin, (1991). Measurement, Design, and Analysis. An integrated Approach. Hillsdale, New Jersey, Hove and London: Lawrence Erlbaum Associates, Publishers. 

Svartdal, F. (1998). Psykologiens Forskningsmetoder - En introduksjon. Bergen: Fagbokforlaget.