Livshistorie

En livshistorie handler om en persons liv fra barndom til voksen alder. Personen begynner å forme sin fortelling om sin livshistorie allerede i 2-årsalderen når språket utvikles i relasjoner til omsorgsgivere. Ifølge teorien om livshistorien som identitet blir fortellingen man danner om sitt eget liv spesielt viktig i ungdomsalderen. I denne alderen prøver man å finne ut hvem man er ved å se tilbake på den man var i barndommen og hvem man kan bli i fremtiden. Personen konstruerer sin identitet gjennom fortellingen om sitt liv fra barndom frem til i dag. En livshistorie gjør livet helhetlig ved at man knytter sammen hendelser tidligere i livet til hendelser i nåtiden og fremtiden. Livshistorien gjenspeiler den historiske konteksten vi lever i. Livshistorien viser til personens hensikt og mening med livet. I følge Erikson utvikles identiteten gjennom 8 faser fra barndommen til voksen alder som er typisk for kulturen vi lever innenfor i dagens samfunn; Vi utvikler tillit i spedbarnsalder, autonomi i barndommen, kompetanse i skolealderen, identitet i ungdomsalderen, intimitet i ung voksen alder,  generativitet i voksen alder, og integritet i gammel alder.

Etter hvert som vi konstruerer en identitet ved hjelp av fortellingene om vår livshistorie anser vi enkelte hendelser som spesielt sentrale og fremtredende. Disse betegnes som kjerneepisoder som har fått en spesiell betydning for personlighetsutviklingen.  De kan være veldig positive eller veldig negative eller helt vanlige. Personens mest signifikante hendelser i livshistorien finnes for eksempel i personens; tidligste barndomsminne, vendepunkt,  kontinuitet,  barndomshendelse, negativ barndomshendelse, positivt barndomsminne, hendelse i ungdomsalderen, høydepunkt, lavpunkt og levende minne i voksen alder.

For eksempel handler høydepunkt om det flotteste øyeblikket i løpet av livet og kan sammenlignes med det man forbinder med "peak experience". På den andre siden handler lavpunktet om den mest negative erfaring man har hatt i livet. Kontinuiteten er en hendelse som er beskrivende for hvordan ting har forblitt det samme i løpet av livet. Vendepunktet viser hvordan identiteten har endret seg, som ved avslutningen på et kapittel og begynnelsen på et nytt.

Som forskningsprosjekt kan informasjon til hendelsene i personens livshistorie hentes inn ved hjelp av et livshistorieintervju. Med bakgrunn i informasjon om fortellinger om kapitler og kjerneepisoder man får i intervjuet kan man skrive personens livshistorie. Tolkning og analyse av livshistoriens hendelser kan gjøres ved hjelp av tematisk analyses hvor man gir ett poeng for agenstemaene; selvmestring, styrking, prestasjoner og  status, og intimitetstemaene vennskap/kjærlighet, dialog, omsorgsfullhet, og tilhørighet, forsoningssekvenser og kontamineringssekvenser i livshistoriens hendelser. Disse kan for eksempel tolkes ved hjelp av ulike teorier om utvikling, andre teorier relevant for disse temaene, eller temaet og problemstillingen som er relevant for det enkelte forskningsprosjektet.

Referanser:

McAdams, D. P. (1993). The stories we live by. Personal myths and the making of the self. New York and London: The Guilford Press.

McAdams, D. P. Power, Intimacy,  and the life story.  (1988). Personological inquiries into identity. New York and London: The Guilford Press.

Erikson, H. E. (1963). Childhood and society. New York: W.W. Norton & Company.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar