Observasjoner benyttes som datainnsamlingsmetode innenfor all forskning. Spesielle situasjoner arrangeres for å gjøre observasjonene som behøves for å finne informasjonen man trenger for å teste hypoteser eller finne svar på forskningsspørsmålene i den planlagte undersøkelsen. Observasjonene trenger ikke gjøres innenfor kunstige arrangerte situasjoner, men kan også gjøres i naturlige miljøer. Til forskjell fra observasjoner i kvalitativ forskning kan observatøren i kvantitative undersøkelser ikke gjøre deltakende observasjon, men skal være mest mulig usynlig slik at deltakerne påvirkes minst mulig av forskers tilstedeværelse. Slik kan det også være i kvalitativ forskning, men typisk i kvantitativ forskning skal observasjonene være mest mulig objektive uten innblanding i deltakernes liv. Til forskjell fra den kvalitative forskningens observasjoner av deltakernes subjektive erfaringer, gjøres observasjoner i kvantitativ forskning av ytre observerbar atferd eller målbare resultater fra tester. Svar på spørsmål i Surveyundersøkelser gir ofte subjektive svar fra deltakere, men kan likevel måles kvantitativt.
Survey er ifølge Passer & Smith (2004), sammen med kasusstudier og naturlige observasjoner, en av tre deskriptive forskningsmetoder. Deskriptive metoder søker å identifisere hvordan mennesker eller dyr handler, spesielt i sine naturlige miljøer. Ved innsamling av informasjon om et tema i forbindelse med en surveyundersøkelse benyttes spørreskjema eller intervjuer av mange mennesker. Det stilles spørsmål om deltakernes holdninger, meninger og atferd. I surveyundersøkelser registreres hvor mange som svarer likt på spørsmålene. Det bidrar til resultater i form av tall som gir kvantitative beskrivelser av svarene i undersøkelsen. Det kan for eksempel benyttes en Likert-skala som er en psykometrisk skala utviklet av den amerikanske sosialpsykologen Rensis Likert. Respondenten blir bedt om å ta stilling til ulike påstander om et bestemt fenomen. Skalaen er vanligvis femdelt med svaralternativer som for eksempel "svært uenig", "uenig", "verken uenig eller enig", "enig", og "svært enig". Spørreskjemaene kan også inneholde svaralternativene "ja" eller "nei". Resultatene kan gis som gjennomsnittstall i prosenter av svarene til alle som deltok i studien. Svarene kan også knyttes til kjønn, alder, bosted, osv.
Svakhetene ved metoder som observasjoner i naturlige miljøer, kasusstudier av enkelte personer og survey av større grupper med mennesker, er at utvalgene som det forskes på kan være lite representative for forskningstemaet slik at det fører til feilaktige generaliseringer om hvordan andre mennesker innenfor hele populasjonen er (Passer & Smith, 2004). Kasusstudier kan også ha den motsatte hensikten å vise tilfeller som skiller seg ut fra flertallet. Kasusstudier kan på den måten også falsifisere gjeldende teorier som man har antatt er generaliserbare. For eksempel viser undersøkelsen jeg skriver om i boken Innadvent at jeg og Asbjørn Hortman lærte oss å lese og skrive i tidlig alder. På den måten falsifiseres tidligere antakelser om at sosialt tilbaketrukne barn har språkvansker. Undersøkelsen jeg gjorde om utvikling av sosial tilbaketrekning inneholdt beskrivelser av hendelsene i egen livshistorie og Asbjørn Hortmans selvbiografi. Hendelsene ble knyttet til skårer på agens- og intimitetstemaer og skårer på personlighetstrekk i Fem Faktor Modellen. Resultatene vil ikke nødvendigvis kunne generaliseres til hele populasjonen med andre sosialt tilbaketrukne personer. En tilleggsundersøkelse med bruk av en survey og spørreskjema innenfor en større gruppe med sosial tilbaketrukne personer kunne gitt resultater som viser om andre sosialt tilbaketrukne personer har ting til felles med oss. For eksempel om andre sosialt tilbaketrukne personer skårer likt på personlighetstrekk og agens- og intimitetstemaer som oss, og om de har opplevd noen av samme typer hendelser i sine livshistorier som oss. I undersøkelsen jeg gjorde ble hendelsene i min og Asbjørns livshistorier sammenlignet slik at det viser om vi har noen hendelser til felles, og om vi skårer likt på agens- og intimitetstemaer og personlighetstrekk. Det fører til at undersøkelsen med større sikkerhet kan konkludere med at disse historiene viser personlighetsprofiler som er representativ ved utvikling av sosial tilbaketrekning også hos andre. Det er likevel mest vanlig å gjøre uttrekning til deltakere i representative utvalg innenfor den kvantitative forskningen. Det blir viktig å trekke representative utvalg før man skal hente inn data ved hjelp av survey, korrelasjonsstudier og eksperimenter. Survey kan benyttes når man vil undersøke sammenhenger mellom variabler som krever at man stiller spørsmål om personens egne oppfattelser av ting. For eksempel om sosialt tilbaketrukne personer (X) foretrekker å være alene (Y). Surveyundersøkelser eller observasjoner benyttes ved innsamling av data til sammenlignende studier, og relasjonsstudier eller også kaldt assosiasjonsstudier, hvor man gjør korrelasjonsundersøkelser for å finne ut om det er sammenhenger mellom ulike variabler. Andre relasjonsstudier kan undersøke årsak-effekt-relasjoner i eksperimenter.
Korrelasjonsundersøkelser stiller spørsmål om det finnes relasjoner mellom naturlig oppståtte fenomener uten at det blir gjort noen kunstige manipulasjoner av variabler. Forskeren samler inn data gjennom tre trinn: 1. Forskeren gjør målinger av en variabel (X), for eksempel gjennom en personlighetstest som viser skårer på personlighetstrekket ekstroversjon. 2. Forskeren gjør målinger av en annen variabel (Y), for eksempel sosial tilbaketrekning. 3. Forskeren analyserer datamaterialet gjennom å gjøre statistiske beregninger av sammenhengen mellom X og Y (Passer & Smith, 2004: 41). Selv om beregningene viser at det finnes en sammenheng mellom X og Y, kan man ved tolkningen av resultatene likevel ikke trekke konklusjonen at lave skårene på ekstroversjon (X) er årsaken til sosial tilbaketrekning (Y). Årsaksretningen kan være motsatt slik at sosial tilbaketrekning er årsaken til en lav skåre på ekstroversjon, eller at det finnes interaksjoner mellom disse to variablene. "Falske" tredjevariabler som for eksempel andres forventninger om at barn skal være stille i forbindelse med tradisjonelle undervisningsmetoder på skolen eller i andre miljøer hjemme eller på fritiden, kan også være årsaken til både sosial tilbaketrekning og lave skårer på ekstroversjon (Passer & Smith, 2004: 42-43). Korrelasjonsstudier foretrekkes fremfor eksperimenter når det vil være uetisk eller umulig å manipulere variablene selv om det ikke gir sikre årsaksforklaringer. Resultatene fra korrelasjonsstudier kan i andre tilfeller testes i eksperimentelle studier. Tallmaterialet fra korrelasjonsstudier presenteres i tabeller og spredningsdiagrammer. Spredningsdiagram benytter en graf som viser forholdet mellom to variabler (X og Y). Hver prikk i diagrammet representerer et datapunkt, med verdier for én variabel på x-aksen (for eksempel ekstroversjon) og verdier for en annen variabel på y-aksen (for eksempel sosial tilbaketrekning). Spredningsdiagrammer visualiserer korrelasjon mellom variabler og identifiserer mønstre eller trender i datasettene. Når dataene viser en nesten perfekt positiv korrelasjon som på bildet nedenfor vil en økning av skårene på en variabel (ekstroversjon) variere i takt med en økning i skårene på den andre variabelen (sosial tilbaketrekning) slik at linjen stiger gradvis fra venstre til høyre. I en virkelig undersøkelse ville det sikkert vært motsatt, slik at resultatene hadde vist en negativ korrelasjon hvor linjen hadde ligget helt i andre retningen og vist en gradvis reduksjon fra venstre til høyre. Det vil si at en reduksjon av X (ekstroversjon) hadde variert i takt med økning av Y (sosial tilbaketrekning). Hvis det ikke finnes noen sammenheng, eller samvariasjon mellom variablene vil prikkene i diagrammet være spredt rundt over det hele slik at det blir umulig å trekke en rett linje mellom punktene.
Eksperimenter brukes for å undersøke om det finnes en årsak-effekt-relasjon. Denne relasjonen kan undersøkes ved bruk av en eksperimentgruppe og en kontrollgruppe. Et eksperiment består for det første av en variabel som manipuleres av forskeren. For eksempel kan en lærer arrangere bruk av en undervisningsmetode hvor elevene må delta i samarbeid med andre elever for å løse oppgaver i en periode som varer et helt skoleår (Eksperimentgruppe). For det andre består det av en variabel som ikke manipuleres. For eksempel observeres en gruppe med elever som deltar i vanlig undervisning i løpet av skoleåret. For det tredje består eksperiment av målinger som viser om manipuleringen påvirker variablene. For eksempel viser resultatene fra en personlighetstest skårene til elevene på personlighetstrekket ekstroversjon. Det gjøres en sammenligning mellom skårene hos elever som samarbeider mye i løpet av et år og elever som deltar i vanlig undervisning. Et eksperiment består også av kontroll av forstyrrende variabler som kan påvirke resultatene av eksperimentet. For eksempel kan kontrollgruppen ikke delta i samarbeidslæring ut over det som er vanlig i undervisningssituasjoner.
Ved utførelsen av eksperimentet finner man to grupper som er veldig like til å begynne med. Deltakerne blir behandlet likt i forbindelse med undersøkelsen med unntak av variabelen som innebærer manipulering. Variabelen som manipuleres isoleres ved tilstedeværelse eller fravær av den (med eller uten mye samarbeidslæring). Til slutt måles gruppenes responser (her om elevenes skårer på ekstroversjon forblir som før, eller om de øker) (Passer & Smith, 2004).
I eksperimenter kalles faktoren som manipuleres for en uavhengig variabel. Her; undervisningsmetoden med mye samarbeid. Den avhengige variabelen er den som måles og som kanskje påvirkes av den uavhengige variabelen. Her; skårer på personlighetsdimensjonen ekstroversjon. Elevenes skårer på ekstroversjon vil være avhengig av om de samarbeider mye eller ikke. Den uavhengige variabelen er årsaken og den avhengige variabelen er effekten (Passer & Smith, 2004).
Hvordan man plukker ut representative utvalg og hvordan analysen av kvantitativ data gjøres skal jeg skrive om på en annen side.
Referanser
Passer, M. W. & Smith, R. E. (2004). Psychology. The science of mind and behavior. Second edition. New York: McGraw Hill
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Si din mening, eller still spørsmål om innlegget her.