Personologi - Et helhetsperspektiv

En undersøkelse som inkluderer både statiske sider ved personligheten som personlighetstrekk, og dynamiske sider ved personligheten som selvutviklingen, kan gjøres innenfor en helhetlig teoretisk ramme som inkluderer personens personlighetstrekk i Fem Faktor Modellen og tolkning av motivasjonstendensene agens (Selvmestring, Prestasjoner, Styrking og Status)  og intimitet (Vennskap/kjærlighet, Dialog, Omsorg, Tilhørighet) innenfor hendelser i personens livshistorie. 

Ifølge McCrea & Costa (2008) kan man innenfor en helhetlig ramme også inkludere flere teoretiske perspektiver som er spesielt relevant for oppgavens tema og problemstilling. Et helhetsperspektiv definerer personligheten ved å benytte flere forskjellige teoretiske perspektiver på personligheten (Reber & Reber, 2001: McCrea & Costa, 1995: Murray, 1938). Ved å ta med flere utviklingsperspektiver i tolkningen gir det muligheten til å inkludere flere variabler som har betydning for hele personligheten. For eksempel identitet og selvtillit innenfor psykodynamiske teorier, selvkraften innenfor sosialkognitive teorier, forsterkning innenfor atferdsanalytiske teorier, kulturen og språket innenfor sosialkonstruktivismen og selvaktelsen og ubetinget positiv anerkjennelse innenfor humanistiske teorier. Et helhetlig perspektiv finner man innenfor teorier om personologi som ble introdusert av Henry Murray i 1938. Nyere teoretiske rammer som er i samsvar med dette er foreslått av McCrea & Costa (2008), som vektlegger personlighetstrekk,  McAdams (2008) som legger vekt på livshistorier som identitet og Mischel og Shoda (2008) som fokuserer på den sosialkognitive delen av personligheten. Disse teoretiske rammene inkluderer; Evolusjon, personlighetstrekk, tilpasningskarakteristikker, livshistorien og kultur.

Den mest anvendte teorien om personlighetstrekk er Fem Faktor Modellen (McCrea & Costa, 2008), Modellen består av fem vide trekkdimensjoner; Ekstroversjon, Samvittighetsfull, Omgjengelig, Åpen, Nevrotisisme, og seks mindre fasetter innenfor hvert av disse trekkene. Flere har kommet frem til modeller med tilsvarende fem trekk. Myer Briggs Type Indikator består av dimensjonene Avgjørelse – persepsjon (tilsvarende samvittighet), Intuisjon – Sansning (tilsvarende Åpenhet), Følelser – Tenkning (tilsvarende omgjengelighet), Ekstroversjon- Introversjon (tilsvarende Ekstroversjon-Introversjon). MBTI inneholder ikke trekket Nevrotisisme som man finner McCrae & Costas FFM.

Tilpasningskarakteristikker omfatter blant annet sosialkognitive komponenter som selvforståelsen og forståelsen av andres sinn, tilknytning, emosjonsregulering, selvkontroll, selvkraft, selvtillit, og emosjonsreglering. Tilpasningskarakteristikker kan også være vaner, roller, holdninger og ferdigheter. Tilpasningskarakteristikkene bidrar til endring og utvikling, mens personlighetstrekkene forblir stabile. Tilpasningskarakteristikkene påvirkes både av personlighetstrekk og av det ytre miljøet. Tilpasningskarakteristikkene er forholdsvis varige fordi det er karakteristikker, men hjelper også personen med å tilpasse seg til et miljø som er i stadig endring. De kommer til uttrykk blant annet gjennom personlighetstrekkenes mindre fasetter og i mer eller mindre grad gjennom atferd. Tilpasningskarakteristikker er indre psykiske mønstre som utvikles over tid i relasjon til omgivelsene (McCrae & Costa, 2008). I livshistoriens hendelser viser tilpasningskarakteristikkene seg blant annet gjennom motivasjonstendensene agens og intimitet, som legger grunnlag for utvikling av generativitet i voksen alder. Det viser på den ene siden motivasjon til uavhengighet, og på den annen siden motivasjon til å knytte seg til andre. På et psykologisk nivå viser det seg gjennom den sosialkognitive utviklingen hvor kjernen er forståelsen av en selv og andre.

I følge McCrae & Costa (2008) er informasjon selektivt representert i selvforståelsen på måter som er i samsvar med personlighetstrekk og gir en opplevelse av sammenheng i personens liv. McAdams (2008) støtter at menneskers selvoppfatninger er selektive i sin teori om at mennesker konstruerer sammenhengende livshistorier. Livshistorien som en del av personens selvforståelse blir dermed sett på som del av personens tilpasningskarakteristikk og viser hvordan personen tilpasser seg sine omgivelser. I følge teorien om livshistorien som identitet danner personen en identitet ved at det konstrueres sammenhengende livshistorier (McAdams, 2008). I ungdomsalderen og ung voksen alder begynner individet å konstruere sine liv i form av historier som integrerer en rekonstruksjon av fortiden og en forestilling om fremtiden. Nøkkelkomponentene i den fortalte identiteten er selvdefinerende minner om levende og intense hendelser som representerer ting som gjentar seg.

Innenfor et helhetsperspektiv studeres hele personligheten i relasjon til flere forskjellige teoretiske perspektiver. McAdams, Diamond, Mansfield & Aubin (1997) benytter den teoretiske tilnærmingen «psykososial konstruktivisme» og kombinerer et sosialkonstruktivistisk kulturperspektiv og et psykodynamisk perspektiv. Det legges vekt på hvordan livshistorien som identitet konstrueres ved hjelp av språket. Den kulturelle konteksten som omgir mennesket påvirker både personlighetstrekk og tilpasningskarakteristikker, men påvirker aller mest livshistorien og gir den en form som er i samsvar med kulturens forventninger. I samsvar med Eriksons (1963; 1968) psykodynamiske perspektiv vil livshistorien handle om tilknytning og tillit i tidlig barndom, utvikling av kompetanse i skolealderen, identitet i ungdomsalderen, intimitet i ung voksen alder og generativitet i voksen alder. I tillegg viser Banduras (1999) teorier hvordan individuelle forskjeller i personlighet er et resultat av unike erfaringer med forskjellige situasjoner. I livshistorien viser disse situasjonene seg som hendelser som er unik for det enkelte individ. Ifølge Bandura (1995) består også selvforståelsen av begrepet selvkraft som får betydning for selvkontroll i forhold til blant annet prestasjoner, og utvikling av en oppgaveorientert uavhengighet (Bandura & Walters, 1963).

Referanser

Bandura, A. (1995). Exercise of Personal and Collective Efficacy in Changing Societies. I Bandura, A. ed. (1995). Self-Efficacy in Changing Societies. UK: Cambridge University Press.

Bandura, A. (1999). Social Cognitive Theory of Personality. I Pervin, L. A. & John, O. P. (ed.). Handbook of Personality. Theory and Research. Second Edition. New York/London: The Guildford Press. 

Bandura, A. & Walters, R. H. (1963). Social learning and personality development. USA: Holt, Reinhart and Winston.

McAdams, D. P. (2008). Narratives and the Life Story, i John, Robins og Pervin. Handbook of                  Personality. Theory and Research. New York London: The Guilford Press.

McCrae & Costa, (2008). The Five Factor Theory of Personality. i John, Robins og Pervin. Handbook      of Personality. Theory and Research. New York London: The Guioldford Press.

McCrae, R. R. & Costa, T. P. Jr. (1995). Trait explanations in personality psychology. European Journal of Personality. Vol. 9, 231 – 252.

Mischel, M. & Shoda, Y. (2008). Toward a unified theory of personality: Integrating dispositions and    processing dynamics within the cognitive-affective processing system. i John, Robins og Pervin.        Handbook of Personality. Theory and Research. New York London: The Guilford Press.

McAdams, D. P., Diamond, A., Mansfield, E., Aubin, E. de. St. (1997). Stories of commitment; The      Psychosocial Construction of Generative Lives. Journal of Personallity and Social Psychology, Vol.    72., No. 3, 678-694.

Murray, A. H. (1938). Explorations in personality. USA: Oxford University Press.

Reber, A. S. & Reber, E. S. (2001). The Penguin Dictionary of Psychology. Third Edition. London: Penguin Books.