Tolkning av livshistorien

I veiledningslitteratur benyttes noen ganger begrepene analyse og tolkning om hverandre. En tolkning vil også kunne benevnes som diskusjon eller argumentasjon. Det finnes lite litteratur om tolkning av livshistorier, men andres tolkninger av livshistorier gir eksempler på hvordan det kan gjøres. Tolkning av livshistoriene til Obama og Bush er for eksempel to livshistorier som viser et «Forsonende selv» (McAdams, 2013). De viser typiske liv i en amerikansk kontekst hvor de lever ut «den amerikanske drømmen»; startet med to tomme hender og klatrer seg oppover i samfunnet. Det betyr også at det er like selvfølgelig at det er noen som ikke klarer seg. Historiene viser hvordan personer med forsoningssekvenser i livene sine ender opp som generative middelaldrende voksne. Noe litteratur om kvalitativ analyse gir eksempler på formaliserte tilnærminger, men sier man kan velge noen analyseteknikker og utelate andre, se forbi de formaliserte tilnærmingene og velge det som passer egen forskning (Miles & Huberman, 2013). Kvalitativ forskning åpner opp for kreativitet ved bruk av analysedesign og tolkning av datamateriale. Dette vil kunne styres av i hvor stor grad tilnærmingen er deduktiv, induktiv eller abduktiv. En induktiv og groundet tilnærming gir kanskje størst mulighet for kreativitet ved tolkning.

Ved begynnelsen av det 21. århundret var det en oppblomstring blant forskere i interessen for tilnærminger som anvender livshistorier som grunnlag for forståelsen av menneskers erfaringer og måter å handle på (McAdams, 2008). Det kan skilles mellom selvbiografier hvor en person forteller sin historie om sitt eget liv, og på den annen side en presentasjon av en psykologisk tolkning av andres selvbiografier. En psykolog kan ha interesse for å se hvordan et menneskes livshistorie er knyttet til denne personens identitet i løpet av et helt liv. En selvbiografi presenterer også en fortelling som viser personens identitet. Tolkningen kan da innebære at man ser personens selvbiografi i lys av teorier om personlighet og identitet. Istedenfor å tolke en annens selvbiografi kan man også som forsker samle inn data i et intervju og skrive personens livshistorie som du deretter tolkes. Gjennom sine fortellinger om hendelser i livet sitt konstruerer personen sin livshistorie og dette viser personens identitet, forståelse av seg selv og sine omgivelser. I følge en livshistoriemodell om identiteten begynner man i slutten av ungdomsalderen og ung voksen alder å konstruere sine liv i form av historier som integrerer rekonstruksjoner av fortiden og forestillinger om framtiden (McAdams, 2001: 2008).

Det jeg tolker i livshistorien er fortellinger om viktige hendelser i personens livshistorie som er hentet inn ved hjelp av et livshistorieintervju. Som grunnlag benyttes analysen av livshistorien som innebærer koding av hendelsene for forsoningssekvenser, kontamineringssekvenser, makt og intimitet (selvmestring, styrking…….vennskap/kjærlighet, dialog….osv.), og generativitet, emosjonell tone og livshistoriens kompleksitet.

Tolkning av livshistorien

Poenggivningen ved koding av de ulike temaene i hendelsene kan benyttes som ledetråder når man tolker livshistorien. For eksempel kan tolkningen av hvorfor det er gitt et poeng for selvmestring og et poeng på empowerment/styrking i en hendelse presenteres slik; I hendelsen prøver personen å finne ut hvilken retning han skal velge på videregående skole etter ungdomsskolen. Etter en samtale med en lærer på skolen bestemmer han seg til slutt for å velge sosialfag. Gjennom tenkning fikk personen bedre selvforståelse og større innsikt i sin egen identitet. I hendelsen gir en person med mer erfaring enn han selv, veiledning og gode råd, slik at han kom styrket ut av hendelsen. Denne hendelsen kan tolkes ytterligere for eksempel ved hjelp av teorier om identitetsdannelse og teorier om empowerment i relasjoner mellom voksne og unge mennesker når unge står ovenfor spørsmål om valg utdannelse.  

Hvis man er interessert i å tolke om en person i voksen alder viser tegn på god psykisk helse og hvordan hendelser i tidlig alder får betydning for personlighet i voksen alder, vil mange mene at dette viser seg gjennom generativitet i voksen alder; om personen er omsorgsfull, produktiv og viser et ønske om å bidra til den kommende generasjonen. I løpet av livet kan personen ha hatt mange forsoningssekvenser, personen kan ha utviklet makt og selvstendighet og etablert intime relasjoner til andre mennesker. I en annen livshistorie kan personen ha mange kontamineringssekvenser, ikke funnet ut av sin identitet og ikke oppnådd makt og selvstendighet, og har hatt problemer i relasjoner til andre mennesker. Hvis man ønsker å forske på en spesiell diagnose eller utfordring innenfor psykisk helse kan man velge et strategisk utvalg og finne intervjusubjekter som har denne utfordringen i livet for å se hvordan livshistorien forløper. Erfaringer tidlig i livet kan ha fått betydning for personens generativitet i voksen alder. I følge Erikson (1963) utvikles personligheten som 8 stadier i løpet av et helt liv fra barndom til gammel alder. Dannelsen av identitet i ungdomsalderen og forming av intime forhold i ung voksen alder danner grunnlaget for stadiet med generativitet blant middelaldrende voksne. Nyere teorier om identitet antar at identitetsdannelsen kan foregå i løpet av et helt liv, fra barndom til gammel alder. Livshistoriene viser også hvordan menneskenes liv konstrueres i kontekstene man er en del av. Stadiene i Eriksons identitetsteori er dermed like mye en fortelling om hva samfunnet forventer av en på ulike alderstrinn. Eriksons teori kan benyttes som utgangspunkt for tolkning av hendelsene i en livshistorie og for å gjøre en sammenligning mellom «normal utvikling» i forhold til personens livshistorie. Eriksons teori kan være foreldet i forhold til kontekstene i et moderne samfunn. Som tolker vet man også mye om samfunnet vi lever i, og man kan dermed gjøre tolkninger ut i fra egne kunnskaper om det moderne samfunn i relasjon til hendelsene i livshistorien til personen. Da kan man komme med nye teorier om hvordan identiteten utvikles i dagens samfunn, for eksempel slik som McAdams (2013) har gjort ved utvikling av teorien om et forsonende selv i en amerikansk kontekst.

Teorier om selvforståelsen som kan benyttes ved tolkning finner man også hos Damon og Hart (1988) som har tatt utgangspunkt i William James (1966) teorier om et todelt selv; Meg og Jeg. Damon og Hart kommer fram til at selvforståelsen består av distinktivitet, kontinuitet, agens og refleksjoner. I følge Sterns (1985) selvteori utvikles temaer som tilknytning og autonomi innenfor fire forskjellige selv i løpet av et helt livsløp. Teorier om identitetsutvikling og selvforståelse vil sannsynligvis være mest relevant ved tolkning av temaet selvmestring i livshistorien. Litteratur man benytter for tolkning av livshistorien må imidlertid styres av innholdet i den enkelte personenes fortellinger om hendelser i livet sitt. Hendelsene i personenes livshistorier varierer fra person til person. For eksempel vil temaet prestasjoner i hendelsen til en person være forskjellige fra prestasjoner i hendelsene til en annen person. En leder vil fokusere på andre prestasjoner enn en idrettsutøver. 

Teorier man ønsker å benytte ved tolkning av livshistorien kan presenteres i begynnelsen av oppgaven og siden diskuteres gjennom en sammenligning av hendelsene i livshistorien. Det blir da viktig at det er en sammenheng mellom teoretiske diskusjoner tidlig i oppgaven, problemstillingen og livshistorien som presenteres. En kvalitativ oppgave med presentasjon av en livshistorie vil som regel begynne med innsamling av datamateriale og finne teorier som har relevans for akkurat denne historien i etterkant av livshistorieintervjuet. Hvis man derimot ønsker å presentere en livshistorie som inneholder en spesifikk utfordring eller diagnose, kan man finne teorier om denne utfordringen i begynnelsen av forskningsprosessen og presentere det innledningsvis i oppgaven, men det er ikke å anbefale i en kasusstudie fordi det vil kunne styre tolkningen av livshistorien og sette en ramme rundt personen i oppgaven som ikke kjennetegner personen.

Livshistorien gir en beskrivelse av personens liv, og med mindre beskrivelsen utgjør selve fortolkningen, forventes det at beskrivelsen følges opp av en fortolkning (Everett og Furuseth, 2004). Fortolkning kan gjøres ved hjelp av tidligere teorier som kan bekreftes eller avkreftes av livshistorien. Man fortolker det man har beskrevet delvis ved å sammenligne likheter og forskjeller, samt ved å kritisere og diskutere ulike temaer. Det er materialet i livshistorien og sitater fra intervjuet, eller tall fra analysen, som utgjør dokumentasjonen og skal vise at tingene forholder seg slik forskeren hevder at de gjør. Det er vanlig å sitere deler av svarene man har fått i intervjuet. Noen ganger kan man også variere framstillingen ved å gjengi med egne ord hva en eller flere informanter har sagt. Poenget er at man hele tiden henviser til datamaterialet for å underbygge påstandene i tolkningen. Det er også vanlig å ha med en begrunnelse for tolkningen som sier noe om hvorfor materialet tolkes slik. Tolkningen består også av en teoretisk diskusjon hvor funnene i oppgaven sammenlignes med teorier og tidligere forskning. I diskusjonene kan det argumenteres for hvordan studien er forskjellig fra en type teori, men i samsvar men en annen teori. Likheter og samsvar, forskjeller og kontraster i forhold til funn fra andre undersøkelser diskuteres. Samtidig diskuteres hvorfor man tror disse funnene er forskjellige fra eller samsvarer med tidligere funn, om det er reelle forskjeller eller feil og mangler ved tidligere forskning. Uansett skal man hele tiden holde en rød tråd mellom teorier, problemstillinger, og datamaterialet (Everett og Furuset, 2004). Teorier, problemstillinger og de funn som er gjort kan justeres i forhold til hverandre i løpet av forskningsprosessen. Ved tolkning av en selvbiografi kan man plukke ut hendelser som er relevant for problemstillingen og sammenligning av tidligere teorier. Problemstillingen kan også justeres og endres på slik at den samsvarer med datamaterialet.

Usikkerhet rundt tolkning av en livshistorie kan bunne i en usikkerhet om hvordan den skal presenteres. En tredelt presentasjon av forskningsresultater er vanlig. For det første kan hendelsene og beskrivelser av ulike kapitler i livshistorien, utfordringer, helse og ideologiske synspunkter kan presenteres i en sammenhengende livshistorie. Dette gir en beskrivelse av dataene man har hentet inn i intervjuet. For det andre kan analysen av hendelsene med poeng og beregning av korrelasjonskoeffisientene presenteres i tabeller, eventuelt med korte forklaringer. Tallene er hovedsakelig ledetråder ved tolkningen av hendelsene. For det tredje kan tolkningen presenteres for seg hvor hver hendelse tolkes i forhold til ulike temaer med forsoningssekvenser, kontamineringssekvenser, makt og intimitet og generativitet i personens livshistorie, og sammenligninger med tidligere teorier. Tolkningen kan også flettes inn i og presenteres i selve livshistorien etter at tolkningen er ferdig skrevet, slik at presentasjonen bare blir todelt.

Undersøkelser kan være deduktiv, induktiv eller abduktiv. Det viser i hvor stor grad man i innsamlingen av materialet, analysen og tolkningen styres av teorier eller av informantenes synspunkter eller av begge deler. Eksempler på kvalitative metoder som viser henholdsvis en deduktiv, induktiv og abduktiv tilnærming er «Data display model», «Grounded theory» og «Diskursanalyse» (Henwood, Karen & Pidgeon (2004). Miles og Hubermans (2013) «Data display model» benytter ikke den klassiske positivistiske logisk deduktive tilnærmingen i sine analysemetoder, men mener man ved hjelp av kvalitative metoder både kan komme fram til nye hypoteser, teste hypoteser og belyse kvantitative resultater. Metoden finner sin teoretiske begrunnelse innenfor empirismen hvor det antas at sann kunnskap er det som er observerbart.  For det andre er «Grounded theory» hovedsakelig en induktiv metode som i stor grad som vektlegger informantenes syn på et fenomen. Denne metoden har sin teoretiske forklaring i kontekstualismen og tar utgangspunkt i hvilke synspunkter som finnes innenfor ulike kontekster i samfunnet. Sann kunnskap dannes gjennom intersubjektivitet hvor mennesker har blitt enige om hvordan ting er i samtaler og dialog med hverandre. For det tredje begrunnes «Diskursanalysen» ved å vise til en konstruktivistisk tilnærming. Diskursanalysen legger vekt på betydningen av språket ved innsamling av data som viser sosiale normer, roller og ideologier i ulike sosiale situasjoner, som på fotballbanen eller klasserommet. I et kapitalistisk samfunn vises mønstre med bilder av mennesker som deles inn i for eksempel klasser, rase, osv. (Parker, 2005). 

Polkinghorne (1995) sier litt om filosofien bak valget mellom deduktiv og induktiv tolkning av livshistorier; Paradigmatisk analyse av narrativer kan gjøres på to måter; a) begreper er hentet fra tidligere teorier og anvendes for å se om man finner disse i datamaterialet eller b) begreper trekkes induktivt fra materialet. Livshistorien bidrar dermed til å skape ny kunnskap.

Referanser:

Damon, W. og Hart, D. (1988). Self understanding in childhood and adolescence. Cambridge: Cambridge University Press.

Everett, E. L. og Furuseth, I. (2004). Masteroppgaven. Hvordan begynne – og fullføre. Oslo: Universitetsforlaget.

Henwood, Karen & Nick Pedgeon (2004). Beyond the qualitative paradigm: A framework for introducing diversity within qualitative psychology. Journal of Community & Applied Social psychology, Vol 4, 225-238.

                                                                                                                      

James, W. (1961). The self. I William. J. Psychology the briefer course. S. 43-83. Mineola, New York: Dover Publications, Inc. (2001).

McAdams, D. P. (2001). The psychology of life stories. Review of general psychology. Vol. 5. no. 2. 100-122.

McAdams, D. P. (2008). Personal Narratives and the Life Story. I L. A. Pervin, W. R. Robins, & O. P. John. Redaktører. The Handbook of Personality. Theory and Research. (3. utgave). (S. 242-262). New York: The Guilford Press.

McAdams, D. P. (2013). The redemptive self. Stories Americans live by. New York: Oxford university press.

Miles, M. B. & Huberman, A. M. (2013). Qualitative data analysis. A methods source book. 3. utgave.

Parker, I. Discourse i Qualitative psychology. Introducing radical research. Great Britan: Bell and Bain.

Polkinghorne, D. E. (1995). Narrative configuration in qualitative analysis. Qualitative studies in education. Vol. 8, No. 1, 5-23.

Stern, D. N. (1985). The interpersonal world of the infant. A view from psychoanalysis and developmental psychology. London: Karnac Books.