Kvantitativ eller Kvalitativ metode

Når man skal sette i gang med et forskningsprosjekt er noe av det første man vil tenke gjennom være om man skal velge kvalitativ eller kvantitativ metode. Valg av kvantitativ eller kvalitativ metode kan til en viss grad være knyttet til det menneskesynet man har dannet seg. Den kvalitative forskningen kan for eksempel hente inn kunnskaper gjennom samtaler med enkelte personer, og selv om man ikke har noe i mot å generalisere denne kunnskapen til å gjelde mange andre, har man en oppfattelse av at den enkelte persons kunnskaper er av like stor verdi som den kunnskapen som er generaliserbar til flertallet av alle andre mennesker. I kvantitative resultater vil stor variabilitet i utvalgene kunne bety at de er lite generaliserbare til hele befolkninger. De som skiller seg i stor grad ut fra resten av utvalget blir ikke med i resultatene og regnes for bajaser (fra det engelske ordet bias som betyr feil). Disse bajasene vil være av interesse for den kvalitative forskeren og viser utviklingen som skiller seg fra det mest normale. Ved bruk av kvalitativ metode er forskningens viktigste instrument forskeren selv. Det er derfor viktig at forskeren har de personlige egenskapene som gjør at man kan gjøre kvalitativ forskning. For eksempel er en av observasjonsteknikkene i kvalitativ forskning å være sammen med mennesker så mye som mulig uten å kritisere deres aktiviteter, og ikke blande seg inn slik at det øker tilliten og reduserer mistenksomhet. Det gjør at forskeren får tilgang til og blir en del av aktuelle grupper og aktiviteter innenfor et samfunn av interesse. 

Forskning handler likevel først og fremst om innhenting av ny kunnskap gjennom å finne svar på spørsmål. Ifølge foreleser på bachelorstudiet i psykologi defineres kvalitativ og kvantitativ metode slik: Kvantitative metoder gir beskrivelser av psykologiske fenomener på en numerisk måte ved hjelp av kvantitative data. Kvalitativ metode gir beskrivelser av psykologiske fenomener ved hjelp av innholdsmessige kvaliteter gjerne formulert i ord eller tekst uten numeriske analyser. Ifølge forelesningen er data i vitenskapelig sammenheng svar på en problemstilling, eller et forskningsspørsmål. Data er gode eller dårlige i den grad de belyser spørsmålet som er stilt før datainnsamlingen startet. Gode data støtter ikke nødvendigvis vår hypotese, men gjør at vi kan trekke holdbare konklusjoner. Når man skal velge metode stilles spørsmålet; Hvordan skal vi betrakte problemet? Problemet kan betraktes innenfor et lukket versus et åpent system. Den kvantitative forskeren mener at det er fruktbart å betrakte forskningsproblemet mer som et lukket system. Det benyttes et gitt antall kjente variabler. Variablene kan studeres utenfor sine kontekster/sammenhenger. Man behøver derfor ikke kartlegge rammen rundt problemet. Den kvalitative forskningen derimot betrakter det psykologiske forskningsproblemet som et åpent system. Forskningsproblemet består ikke av et gitt antall variabler. Det finnes ikke et klart skille mellom problemets variabler og konteksten som problemet oppstår innenfor. Problemet kan ikke løsrives fra sin naturlige kontekst.

Hvis man ved starten av et forskningsprosjekt allerede har funnet et tema og noen spørsmål som man vil finne svar på, kan man sette i gang med litteratursøk for å se hva tidligere forskning og teorier sier om dette. Da har man en kvantitativ tilnærming som foregår linjert gjennom en prosess fra toppen og ned slik som på figuren her til venstre. Det kalles også deduktiv forskning. Man starter med å lete etter hull i tidligere teorier og forskning, stiller spørsmål, samler inn data, analyserer og tolker data for å finne svar, og trekke konklusjoner.

Hvis man er usikker på hva temaene er og hvilke spørsmålet som skal stilles, er det typisk for den kvalitative forskningen at forskningsdesignet holdes fleksibelt slik at det blir til etter hvert som forskningen skrider fremover. Forskningensdesignet er sirkulert og man kan starte hvor som helst og gå frem og tilbake i prosessen mellom de ulike fasene og forskningsspørsmålet (som aldri kan bommes på siden det kan justeres underveis) som på figuren her:

Kvalitativ forskning begynner ofte med observasjoner, datainnsamling og naturlige eksperimenter. Det kalles også induktiv forskning når man starter med data og kommer frem til nye teorier.

For eksempel vil man ved bruk av tematisk analyse ved bearbeiding av innsamlet datamateriale lete etter temaer som innebærer dannelsen av nye teorier. 

Andre ganger kan man kombinere et kvalitativt design med kvantitative tilnærminger ved å ta med forutbestemte temaer som man leter etter i datamaterialet. Forutbestemte temaer er kvantitative ved at de er forskerens objektive ytre oppfattelse av at disse er vanlige temaer i livene til alle og en hver. Disse temaene finnes også ofte igjen innenfor tidligere forskningslitteratur. Dette kan kombineres med en kvalitativ metode ved å lete etter disse temaene i den enkelte persons subjektive fortellinger om sine egne liv. 

I forbindelse med valg av metode kan man også vurdere om man skal gjøre grunnforskning eller anvendbar forskning. Grunnforskningen og den anvendte forskning kan være både kvalitativ og kvantitativ.

Ifølge Marshall & Rossman (2006) har valg av metode til en viss grad sammenheng med om forskningen er deskriptiv (beskrivende), eksplanatorisk (forklarende), prediktiv (predikerende), eller eksplorerende (utforskende). Roberts (2010) kaller det for relasjonsstudier og forskjellstudier, og sier også noe om hvordan disse studiene kan kombineres innenfor en og samme undersøkelsen.

Referanser:

Marshall, G. & Rossman G. B. (2006). Designing qualitative research. 4. Edition. Kapittel 3. The how of the study: Building the research. S 51 - 93. London. New Dehli: Sage Publications.

Roberts, C. M. (2010). The Dissertation Journey. A Practical and Comprehensive Guide to Planning, Writing, and Defending Your Dissertation. Second Edition. California: Corwin. A Sage Company.