Prosjektbeskrivelse

Prosjektbeskrivelsen skrives før forskningsarbeidet settes i gang. Den kan brukes som en plan for forskningsprosjektet. Prosjektbeskrivelsen viser om du som forsker er i stand til gjennomføre prosjektet og om forskningsprosjektet i seg selv er gjennomførbart. Forskeren viser sin kunnskaper på området og han eller hun har ekspertise. Når man skal skrive en masteroppgave er det å skrive prosjektbeskrivelsen noe av det første man gjør, og når man søker på en stipendiatstilling i forbindelse med en doktorgrad, eller en annen forskerstilling blir man bedt om å legge ved prosjektbeskrivelsen. Når man skriver en fri doktorgradsavhandling blir man ikke bedt om å legge ved prosjektbeskrivelsen ved søknaden om å få gjennomføre forskningsprosjektet til den institusjonen man velger å levere avhandlingen til, og man gir bare en kort beskrivelse av prosjektet i søknaden. En prosjektbeskrivelse vil likevel være en god måte å få satt i gang med forskningsprosjektet i en fri doktorgrad. Det blir et slags første utkast, og en plan som en selv kan forholde seg til også når man skal gjøre avhandlingen. Prosjektbeskrivelsen kan stilles opp ifølge en punktvise struktur som vist nedenfor.

1. Tittel. 2.Vitenskapelig bakgrunn. 3. Forskningsspørsmålet. Spørsmålets signifikans. Spesifikke spørsmål. Justering av problemstillingen. Forskningsspørsmål, intervjuspørsmål og analysespørsmål. 4. Forskningsmetode. Epistemologisk tilnærming. 5. Forskningsetikk. Informert samtykke. 6. Tidsperspektiv. 7. Referanseliste

1. Tittel

Mindre enn 20 ord. Fengende og lett å huske.

2. Vitenskapelig bakgrunn

Den vitenskapelige bakgrunnen består av en redegjørelse for temaet eller området av interesse i det planlagte forskningsprosjektet. Det kan brukes hoved- og underoverskrifter for å identifisere forskjellige temaer som finnes innenfor interesseområdet. Hvis man ikke finner annen litteratur senere som man heller vil bruke, blir dette en begynnelse på litteraturoversikten som man skal skrive mer ufyllende senere, og til slutt føre inn i selve avhandlingen. Som i andre eksamensbesvarelser og lignende akademiske oppgaver, går man fra det generelle til det spesifikke. Man kan begynne med et generelt samfunnsmessig eller historisk perspektiv på det aktuelle temaet. Det viktigste er likevel å redegjøre for tidligere forskning som er gjort på dette temaet, og eventuelt hvilken forskning som mangler og som du derfor vil finne ut mer om. Finnes det uløste spørsmål på området? Hvorfor er de uløste, eller ikke tilfredsstillende løst? Hvordan vil du kunne løse dette? Redegjørelsen for temaet gir opphav til mer avgrensede og spesifikke spørsmål. Den vitenskapelige bakgrunnen viser i det store og hele til prosjektets problemstilling. Den kan også starte direkte med det spesifikke problemet for å vekke alles interesse med en gang, for så å vide det ut igjen, og til slutt ende opp med det spesifikke igjen som overgang til neste punkt hvor man kan spesifisere forskningsspørsmålene. Noen ganger er feltet så godt utforsket på forhånd at problemstillingen tar form av en eller flere hypoteser, der hensikten er å utfylle eller revidere eksisterende kunnskap. For den kvalitative forskningen er faren at en kun tenker på å vurdere eller falsifisere hypotesene slik at man blir blind for det nye og uventede. Mengden av tilgjengelig forhåndskunnskaper om det som skal studeres setter preg på spørsmålsstillingene, men også det metodiske opplegget for oppgaven. Kvalitative opplegg krever nesten mer forarbeid enn kvantitative når det gjelder formulering av presise problemstillinger. Det å justere problemstillingen, metodiske opplegg for undersøkelsen og analysen slik at de passer sammen, er en prosess som finner sted gjennom hele arbeidet med oppgaven. Både den kvalitative og kvantitative forskningen kan lukkes for tidlig ved at man velger begrensede tema og situasjoner som man vil observere. Med en deduktiv tilnærming begynner man med bestemte teorier og kategorier og prøver å gjenkjenne dem i datamaterialet. En induktiv tilnærming til datainnsamling gir et rikere datasett. Man kan likevel ha en åpen innstilling, uten å være på "vidt gap". 

3. Forskningsspørsmål

Mens den vitenskapelige bakgrunnen gir svar på hva man vet, handler forskningspørsmålet om hva man vil vite. Forskningsspørsmålene består av overordnede spørsmålet for oppgaven din. Det kan bestå av en eller flere relativt vide og omfattende setninger som tar utgangspunkt i et problem eller noe som vekker nysgjerrigheten ved oppgavens tema. Det kan være noe man ikke forstår, ikke vet, eller undrer seg over. Spørsmålene bør ikke referere til ubestemte ting som samfunnet, kontekster, normer, og lignende, men til bestemte aktører innenfor slike grupperinger. Det å stille overordnede spørsmål er vanlig i prosessen med å formulere en presis problemstilling (Everett & Furseth, 2004). Om undersøkelsen du vil gjøre er utforskende, deskriptiv, forklarende, prediktiv, eller sammenlignende, kan veilede en når man skal skrive de overordnede spørsmålene som stilles i forskningsprosjektet. Utforskende spørsmål prøver å oppnå bedre forståelse for lite forståtte fenomener. De prøver å identifisere viktige variabler, eller sette frem nye hypoteser. Det stilles spørsmål som; Hva skjer ved bruk av denne undervisningsmetoden? Hva er de fremtredende temaene, mønstrene, kategoriene, og meningsstrukturer som finnes i ulike situasjoner? Hvordan er ulike strukturer knyttet sammen? (Marshall & Rossman, 2006). Deskriptive spørsmål prøver å finne frem til fakta. Det stilles spørsmål til om det forholder seg slik eller slik. For eksempel hvis foreliggende kunnskaper inneholder tilsynelatende feil, eller mangler, kan man samle inn informasjon for å beskrive hvordan ting virkelig er. Det stilles spørsmål som; Hva er den fremtredende atferden, hendelsene, holdningene, oppfattelsene, strukturene og prosessene som oppstår i forbindelse med et fenomen? Forklarende spørsmål prøver å undersøke relasjonene mellom flere forhold (Everett & Furseth, 2004). Man prøver å finne grunner og årsaker til at andre fenomener eksisterer. Det stilles spørsmål som; Hvilke hendelser, oppfatninger, holdninger og politikk former disse fenomenene? Hvordan interagerer disse kreftene slik at de resulterer i dette fenomenet? (Marshall & Rossman, 2006). Prediktive spørsmål prøver å finne svar på hvilke fenomener som forutsier et resultat, eller hvilke hendelser og atferd som er et resultat av et fenomen. Det stilles spørsmål som; Hva vil skje som et resultat av dette fenomenet? Hvem vil bli påvirket? På hvilke måter vil de bli påvirket? (Marshall & Rossman, 2006). Forskjells- og sammenlignende spørsmål fokuserer på forskjeller mellom fenomener. For eksempel mellom grupper eller individer som utsettes for ulik påvirkning (Roberts, 2010). Forskjellige typer studier og spørsmål kan kombineres i samme forskningsprosjekt. Det stilles spørsmål som; Hvilke forskjeller i karakterer og samarbeidsevner viser seg blant elever i en gruppe som deltar i undervisningsprogrammet og elever i en kontrollgruppe som ikke deltok i programmet? 

Spørsmålets signifikans

Som del av formuleringen av problemstillingen skal man begrunne det overordnede spørsmålet. Hvorfor stiller du dette spørsmålet? Hva er det som gjør dette spørsmålet vitenskapelig interessant? Begrunnelsen for spørsmålet skal si noe om hva som skjer med eksisterende kunnskap eller praksis som resultat av at man finner svar på spørsmålet. Spørsmålet skal være relevant for forskningsområdet ved at det bringer forskningen videre (Everett & Furseth, 2004). Begrunnelsene kan bunne i om man skal gjøre grunnforskning eller anvendt forskning. Grunnforskningen gis en vitenskapelig begrunnelse som tar utgangspunkt i nysgjerrighet og oppnåelse av kunnskap som et mål i seg selv. Ifølge Everett & Furseth (2004) handler en vitenskapelig begrunnelse for det første om forskning som er verdt å stille fordi det vil øke mengden systematisk kunnskap. For eksempel kan man benytte eksisterende teorier for å forstå samtidige eller historiske fenomener som ikke er analysert tidligere ved hjelp av disse teoriene. Hensikten blir å komme frem til nye funn som tidligere forskning ikke har fanget opp. For det andre kan en vitenskapelig begrunnelse handle om inkonsekvente resultater i eksisterende forskning. For det tredje kan en vitenskapelig begrunnelse gå ut på at det finnes hull i eksisterende forskning som gjør at den ikke gir forklaringer på enkelte fenomener. Anvendt forskning gis en samfunnsmessig begrunnelse som går ut på at et spørsmål er verdt å stille fordi svaret har en praktisk betydning for samfunnet eller for samfunnsmedlemmene. En samfunnsmessig begrunnelse kan også ta utgangspunkt i at det vokser frem nye tendenser og fenomener i samfunnet. Oppgaven er da å komme frem til nye kunnskaper eller ny forståelse om et samfunnsmessig fenomen innenfor grunnforskningen. Ifølge Roberts (2010) kan man overbevise leseren om studiens signifikans ved å finne støtte i andre eksperters identifisering av viktigheten ved å finne svar på spørsmålet som stilles i forskningsprosjektet. Cresswell (2009) anbefaler at man inkluderer tre eller fire grunner til at forskningen vil bidra til fagfeltets kunnskaper, tre eller fire grunner til at forskningen vil bidra til praksisfeltet, tre eller fire grunner til at forskningen vil bidra til forbedring av den politiske føringen i landet. 

Spesifikke spørsmål 

De overordnede spørsmålene presiseres ved å skrive det om slik at det indikerer hvilke observasjoner som må til for å gi svar på spørsmålet (Everett & Furseth, 2004). Når spørsmålet er presisert gir det indikasjoner på hvilke variabler en må studere for å få svar på spørsmålet. Et overordnet spørsmål må undersøkes gjennom mange presiserte spørsmål. De presiserte spørsmålene innledes ved å referere til aktuell forskning som er gjort tidligere, og snevres inn ved å angi variablene man ønsker å studere. På den måten vil de presiserte spørsmålene begrunnes og knyttes til fagfeltet. Man skaper en sammenheng mellom teoridelen og sin egen undersøkelse. 

Justering av problemstillingen

Siden det er lettere å finne frem til spesifikke spørsmål når man vet mye om forskningen på området, kan spørsmålene spesifiseres og justeres etter man har skrevet litteraturoversikten (Et eget arbeid utenom prosjektbeskrivelsen). Når det benyttes en induktiv tilnærming leser man derimot så lite som mulig før man setter i gang med forskningen, slik at resultatene ikke påvirkes for mye av tidligere kunnskaper. Det er spesielt relevant når det stilles utforskende spørsmål innenfor den kvalitative forskningen. Forskningsspørsmålene kan også justeres senere når det benyttes en induktiv tilnærming som er mest vanlig i kvalitativ forskning.

Forskningsspørsmål, intervjuspørsmål og analysespørsmål

Forskningsspørsmål, intervjuspørsmål og analysespørsmål henger sammen, men er ikke det samme. Forskningsspørsmålet er teoretisk og empirisk motivert. Intervjuspørsmål gir noe til forskningsspørsmålet og skal bringe forskningen videre. Intervjuspørsmål skal fungere i en samtale. Svarene på intervjuspørsmålene fører til et datamateriale. Det overordnede forskningsspørsmålet er kilden til analysespørsmålene. Datamaterialet analyseres ved hjelp av analysespørsmål. Til sammen gir dette svar på forskningsspørsmålene. Forskningsspørsmålene kan reformuleres og raffineres slik at de blir gode underveis.

4. Forskningsmetode

Marshall & Rossman (2006) skriver om rasjonale for valg av forskningsmetode med vekt på den kvalitative metoden ved planlegging av et forskningsprosjekt i en prosjektbeskrivelse. I følge dem er det viktig å begrunne hvorfor man velger kvalitativ metode ved skriving av prosjektbeskrivelsen.

Man kommer frem til forskningsstrategi ved å vurdere om forskningsspørsmålene viser til en hensikt som er utforskende, deskriptiv, forklarende, eller prediktiv. Utforskende studier benytter ofte forskningsstrategiene kasusstudier eller feltstudier. Datamaterialet kan da samles inn gjennom deltakende observasjon, dybdeintervjuer eller ander intervjuer. Deskriptive studier benytter feltstudier, kasusstudier, eller etnografiske studier. Data samles inn gjennom deltakende observasjon, dybdeintervju, dokumentanalyse, spørreskjemaer og metoder som ikke forstyrrer observasjonene. Forklarende studier benytter forskningsstrategier som kasusstudier, livshistorier, feltstudier og etnografiske studier. Data samles inn ved hjelp av deltakende observasjon, dybdeintervju, spørreskjema eller dokumentanalyse. Prediktive studier benytter forsknings strategien eksperiment, eller kvasieksperiment. Innsamlingsmetodene som benyttes er spørreskjemaer (med store utvalg), kinestetisk proksemi (kroppsspråk) sosial proksemi (nærmeste sosiale sone), og innholdsanalyse.
Prediktive studier, Relasjonsstudier og Forskjellsstudier / Sammenligningsstudier benyttes ofte i kvantitative undersøkelser med store utvalg hvor det regnes ut statistisk signifikante resultater som kan generaliseres til større populasjoner. Den kvalitative forskningen kan sammenligne to, eller flere kasusstudier, eller livshistorier, men det lar seg lettere gjøre å undersøke enkeltindivider, eller små utvalg for seg, for å finne ut hva som er unikt for disse.

Forskningsstrategien er redskapet man benytter for å gjennomføre studien (Marshall & Rossman, 2004). Redskapet bidrar til at man kan gjøre systematisk utforskning av fenomenet man er interessert i. Ved valg av forskningsstrategi vurderes det om metoden er effektiv. Det vil si om den kan bidra til at man finner svar på forskningsspørsmålet og den informasjonen man er ute etter. I tillegg om den er kostnadseffektiv når det gjelder tid, tilgang til sted og deltakere. Inkludering av en planlagt pilotstudie, eller innledende observasjoner og intervjuer som kan avdekke fascinerende spørsmål og intrigante mønster, kan overbevise leseren om at man har valgt riktig forskningsstrategi og at prosjektet er gjennomførbart. I tillegg til et rasjonale for valg av kvalitativ forskning, må man ivareta retten til å modifisere aspekter ved designet i løpet av forskningsprosessen. En pilot-studie, innledende observasjoner, eller første dagen i forskningsfeltet kan demonstrere fordelene ved et fleksibelt design. Tema, begreper, variabler, prosesser, mønstre, teoretiske rammer og hypoteser som oppdages kan bli bestemmende for hva som skal observeres, hvem som skal intervjues og hva man skal spørre om i den videre forskningen. Forskeren må etablere behovet og retten til å utarbeide et mer presist fokus av studien etter de første dagene i felten. 

Ifølge Marshall & Rossman (2004) rettferdiggjøres valget av forskningsstrategi og kvalitativ metode ved å si noe om hvorfor forskningsspørsmålet best kan svares på ved å gjøre undersøkelsen i naturlige settinger og ved å benytte utforskende eller beskrivende strategier. Menneskers atferd påvirkes av omgivelsene hvor atferden oppstår, og må derfor studeres i disse omgivelsene. Timeplaner, rom, betaling og belønning, internaliserte normer, verdier, tradisjoner og roller er viktige variabler som finnes i kontekstene. Menneskers atferd må også forstås ved å undersøke den innenfor rammen av indre subjektive fortolkninger av egne tanker, følelser og handlinger. Kvalitativ metode er spesielt verdifull ved forskning på komplekse ting og prosesser, lite kjente fenomener og innovative systemer, variabler som enda ikke er identifisert, lokal politikk, lokal kunnskap og praksis, uformelle og ustrukturerte sammenhenger og prosesser, virkelige i motsetning til teoretiske mål og i tilfeller når eksperimenter er uetiske. 

Etter man har presentert den generelle tilnærmingen og rasjonale for valg av metode, skrives det om valg av utvalg og populasjon, som spesifikke mennesker, steder og hendelser. I de fleste tilfeller kan man ikke studere alle hendelser og personer innenfor en hel populasjon og man må trekke ut et representativt eller et strategisk utvalg. I tillegg må det skrives om noen detaljer ved forskningsstrategiene/datainnsamlingsteknikkene, analysemetoder, reliabilitet og validitet, og om studiens sluttrapport. Forslaget kan inkludere en oversikt med forslag til mulige intervjuspørsmål, observasjoner og kodingsstrategier. For eksempel kan begrepsapparatet man finner i litteraturoversikten brukes som temaer og kategorier ved dataanalyse. Hvis man derimot benytter en fenomenologisk tilnærming hvor analysemetoden er rent "grounded" letes det etter nye temaer. 

Epistemologi

Prosjektbeskrivelsen med forskningsforslaget (og selvfølgelig også selve avhandlingen) kan inneholde noe om den epistemologiske retning som ligger til grunn for den forskningsmetoden man har valgt. Epistemologi er en gren innenfor filosofien som studerer kunnskapens natur, opprinnelse og grenser. Det omhandler spørsmål om hva kunnskap er, hvordan vi får denne kunnskapen, hvordan vi kan skille mellom falsk og sann kunnskap, og hva som forklarer troen vi har på dette. Det handler om at det finnes mange forskjellige perspektiver på hva virkeligheten er.  Den kvantitative tilnærmingen til forskning bygger på positivismens teorier om at det bare er det som kan bevises gjennom empirisk vitenskap, eksperimenter, matematiske beregninger og tekniske løsninger som kan sies å være riktig eller sant. Sann kunnskap eller et realistisk bilde oppnås gjennom objektive observasjoner av ytre atferd. Atferdens kontekster som tolkninger av indre subjektive følelser og tanker har lite å si for resultatene og må holdes konstant eller utenfor forskningen. Det finnes bare en sannhet og den er generaliserbar og viser seg som det mest vanlige blant flertallet innenfor en populasjon. Innenfor faget psykologi finner man dette kunnskapssynet innenfor de tradisjonelle behavioristiske eller atferdsanalytiske teoriene (Skinner, 1974). Den kvalitative tilnærmingen bygger på en hermeneutisk epistemologisk retning som ser på betydningen av tolkning for å oppnå forståelse for meningene som er innebygd i forskjellige ting som atferd, handlinger, tekster og beslutninger, og hvilke kontekster disse tingene oppstår innenfor. Hermeneutiske tolkninger gir oss forklaringer på et fenomen ved å sette det inn i sin menneskelige, historiske, kulturelle, sosiale og økonomiske kontekst. I motsetning til positivismens objektivisme og realisme, står hermeneutikken for subjektivisme og relativisme. Siden virkeligheten er subjektiv er den også mangetydig og relativ i forhold til forskjellige personer og kontekster. Innenfor faget psykologi viser de humanistiske teoriene den mest rene formen for et hermeneutisk perspektiv. Mennesket vet selv hvem de er, hva de kan, føler, tenker, osv. Ressursene finnes i mennesket og ytre påvirkning har liten betydning (Rogers, 1961). De sosialkognitive atferdsanalytiske teoriene inkluderer også betydningen av indre kognitive prosesser for atferd (Bandura, 1995). Det sosialkonstruktivistiske perspektivet legger stor vekt på hvordan den indre kognitive utviklingen foregår innenfor kulturelle kontekster. (Vygotsky, 1934: 1978). Både sosialkognitive og sosialkonstruktivistiske teorier viser til et interaksjonsperspektiv hvor atferd er et resultat av en gjensidig påvirkning mellom personen og kontekstene de befinner seg i. 

5. Forskningsetikk

I kvalitativ forskning er forskeren det viktigste instrumentet (Marshall & Rosmann, 2006). Forskeren vil være til stedet i livene til menneskene som deltar i studien både i langvarige lengdesnitts studier og kortvarige intervjuer. Det varierer hvor mye man skal delta i deltakernes liv til daglig og gjennom varigheten av studien. Det planlegges i hvor stor grad forskeren skal ta del i subjektenes liv, fra full deltakelse hvor man spiller en rolle som en av dem i gruppen, til en ytre observatør i utkanten av gruppen. Det kan også vurderes om studien skal være kjent, eller hemmeligholdes for deltakerne, og hvilke etiske dilemmaer som knyttes til dette (DeVault, Taylor & Bogdan, 2016). Hvis forskningsspørsmålet er spesifisert vet man med sikkerhet hvilke deltakere, hendelser og steder man må involveres i. Et mer diffust forskningsspørsmål kan innebære at man til å begynne med må involvere seg i flere steder, hendelser, perspektiver og deltakere. 

Forslaget til forskningsprosjektet må inneholde en plan for hvordan man vil forhandle for å få formell og uformell tilgang til forskningsfeltet og deltakere (Marshall & Rossman, 2006). For å få tilgang kan det skrives et brev til institusjonen hvor man introduserer seg selv, sier noe om hvorfor akkurat denne institusjonen er av interesse, hva undersøkelsen går ut på, og gjør avtaler om å ringes. Prosjektbeskrivelsen legger ved brevet med søknaden om tilgang. Forskeren bør være observant på sensitivitet og motvilje for å delta i tester og undersøkelser. Uten spørsmål må man respektere deres rett til ikke å delta. En av de beste måtene å få tilgang er å få kontakt med en av innsiderne i en gruppe slik at man virker mindre truende på andre i gruppen. Kontakt med ledelsen av gruppen kan på den annen side føre til at andre mister tilliten til en. For å få tilgang må man få formell tillatelse hos ledere i organisasjonen og det krever tid, utholdenhet, tålmodighet og sensitivitet til andres normer. Når man skriver prosjektbeskrivelsen bør man indikere at forhandlingene om å få tilgang til forskningsfeltet har startet, at tillatelse er sannsynlig, i tillegg til at man er sensitiv til og har respekt for deltakernes velvære. 

Man må minne seg selv på at forskningsprosjektet en dag må ta slutt (Marshall & Rossman, 2006). Man må finne en balanse mellom å maksimere muligheten til å samle inn datamateriale og å ta hensyn til tilgjengelige ressurser som egen og andres tid og energi. I løpet av undersøkelsen kan man sette av tid og sted for å trekke seg tilbake fra andre for å hente inn ny energi, tenke, skrive notater og planlegge fortsettelsen.

Prosjektbeskrivelsen bør inneholde en plan for hvordan man vil bruke tid på å bygge relasjoner. Forskerens mellommenneskelige ferdigheter handler om å kunne bygge tillit, opprettholde gode relasjoner, respektere normene for gjensidighet (forståelse for at deltakerne er likestilte med en selv) og være sensitive til etiske spørsmål (Marshall & Rossman, 2006). Det kan være sensitivitet til politiske synspunkter, kunne sette i gang samtaler, være aktive lyttere, empatisk forståelsesfull og vise dyp respekt for andre. Forsker må være ærlig og ekte for at andre skal ville være med på å innrømme egne refleksjoner om ting i en samtale. Tillit kan bygges ved å respektere andres tid og ved å være fleksibel og tålmodighet i forhold til deltakerne. Deltakerne gir av sin tid, sine meninger og energi, og forsker kan gi noe tilbake ved å gi positive komplementer, lage kaffe, være en god lytter og veileder, men innenfor ens personlige grenser. 

Informert samtykke

I forbindelse med informert samtykke skriver deltakerne under på en samtykkeerklæring. De samtykker i at er blitt gitt informasjon om undersøkelsen og er klar over sine rettigheter til å trekke seg fra studien når som helst. I forbindelse med lagring av deltakeres sensitive personopplysninger som navn, adresser, etnisk bakgrunn og lignende som kan identifisere personen, må personene anonymiseres, og det må søkes om tillatelser til å oppbevare opplysninger om dem. Søknader sendes til Personvernombudet for forskning, og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Grunnen er at enhver person har behov for frihet og rett til vern om privatlivets fred. Man må også også fortelle informantene om hvordan resultatene vil bli offentliggjort (Everett & Furseth, 2004). I prosjektbeskrivelsen kan det vises til etiske retningslinjer for forskning som er gitt av den nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Enkelte ganger trenger man ikke søke om tillatelser som når jeg tolket hendelser i livshistorien til en offentlig person hvor det jeg ville fortelle allerede var kjent gjennom personens politiske stilling og fortellingene i hans selvbiografi.

6. Tidsperspektiv

Prosjektbeskrivelsen viser om forskningen er gjennomførbar ved at man sier noe om prosjektets tidsperspektiv. Det viser når prosjektet starter, hvor lenge det varer, og når de forskjellige delene skal gjøres. Ved å ha en plan som inneholder et tidsperspektiv motiveres forsker til å jobbe med prosjektet slik ting går fremover. Et tidsperspektiv kan settes opp som tabeller som viser tidsplaner på semesterbasis, månedsbasis og dagsbasis. For å øke sannsynligheten for at man får gjort noe kan et tidsperspektivet for ens egen skyld si noe om hvilket rom og hvor i rommet man vil sitte og jobbe. 

Eksempler på tidsplan på semesterbasis: 

Sterke farger viser perioder man jobber mest. Svakere farger viser perioder når man jobber mindre.

Eksempler på tidsplan på månedsbasis:

Eksempel på tidsplan på dagsbasis:

Kl. 08.00 - 11.00 XXXXX

Kl. 11.00 - 12.00 Pause/Lunsj

Sitt ved skrivebordet!

7. Referanseliste

Referanselisten inneholder en oversikt over all litteraturen man har brukt for å finne kunnskaper til prosjektbeskrivelsen. I selve teksten har man skrevet forfatterens etternavn og årstall i en parentes. Referanselisten  inneholder forfatterens etternavn, fornavnets initialer, årstall, tittelen på tidsskriftet eller boken man henviser til, og sted og navn på trykkeriet. Den del av tittelen som er søkekriteriet skrives i kursiv. Nedenfor er referanselisten til litteraturen jeg har brukt ved skriving av denne nettsiden.

Referanser

Bandura, A. (1995). Exercise of Personal and Collective Efficacy in Changing Societies. I Bandura, A. ed. (1995). Self-Efficacy in Changing Societies. UK: Cambridge University Press.

Bandura, A. (1998). Self-Efficacy. The Exercise of Control. New York. W.H. Freeman and Company.

Bandura, A. (1999). Social Cognitive Theory of Personality. I Pervin, L. A. & John, O. P. (ed.). Handbook of Personality. Theory and Research. Second Edition. New York/London: The Guildford Press.

Creswell, J. W. (2009). Research design: Qualitative, quantitative, and mixed methods approaches. (3rd ed.). Thousand Oaks, CA: Sage.

DeVault, M. L., Taylor, S. J., Bogdan, R. (2016). Introduction to Qualitative Research Method. A Guidebook and Resource. London: John Wiley and Sons Inc.

Everett, E. L. & Furseth, I. (2004). Materoppgaven. Hvordan begynne - og fullføre. Oslo: Universitetsforlaget AS. 

Marshall, G. & Rossman G. B. (2006). Designing qualitative research. 4. Edition. Kapittel 3. The how of the study: Building the research. S 51 - 93. London. New Dehli: Sage Publications.

Roberts, C. M. (2010). The Dissertation Journey. A Practical and Comprehensive Guide to Planning, Writing, and Defending Your Dissertation. Second Edition. California: Corwin. A Sage Company.

Rogers, C. R. (1961). On Becoming a Person: A Therapist`s View of Psychotherapy. Boston. New York: Houghton Mifflin Company.

Skinner, B. F. (1974). About behaviorism. New York: Vintage Books.

Vygotsky, L. S. (1934/1986). Thought and Language. A. Kozulin., G. Vakar, Hanfman, E. (Red.) London: Cambridge, Massachusetts: The MIT Press.

Vygotsky, L. S. (1978). Mind in Society. The development of higher psychological processes. Red. Cole, JohnSteiner, Scribner, Souberman. London: Harvard University Press.