Utforskende, Deskriptiv, Forklarende, Prediktiv og Sammenlignende forskning

Marshall & Rossamn (2006) deler inn i utforskende, deskriptive, forklarende og prediktive studier. For det første prøver man å finne ut om undersøkelsen er utforskende, og om den skal gi beskrivelser av enkelte fenomener, eller utbredelsen av fenomenene, eller om den på den annen side prøver å finne forklaringer på et fenomen. For den andre stilles spørsmålet om forskningen trenger å ta kontroll over atferd, eller om den skal komme frem til beskrivelser av naturlig oppståtte fenomener. For det tredje stilles det spørsmål til om fenomenet finnes i samtiden, eller om det er et historisk fenomen. Utforskende og beskrivende studier har en spesiell fordel for den kvalitative forskningen, da det gir muligheten til å utforske og beskrive kontekster og situasjoner, og oppnå dypere forståelse for deltakeres opplevde og levde erfaringer med fenomener.

Utforskende studier

Utforskende studier har til hensikt å 1. Få bedre forståelse for lite forståtte fenomener. 2. Identifisere og oppdage viktige variabler. 3. Komme frem til nye hypoteser for fremtidig forskning. For eksempel hva  som skjer, temaer, mønstre, kategorier, meningsstrukturer og sammenhenger mellom disse.

Deskriptive studier

Deskriptive/beskrivende studier har til hensikt å dokumentere fenomener av interesse. For eksempel å beskrive atferd, hendelser, holdninger, oppfattelser, strukturer og prosesser. Ifølge Roberts (2010) kan en studie for eksempel ha til hensikt å beskrive hvilke strategier rektorer benytter ved implementering av delt beslutningstaking i utvalgte grunnskoler og bestemme hvor effektive disse ble oppfattet å være av rektoren, en lærer, og en forelder på hver skole.

Forklarende studier

Forklarende studier har til hensikt å finne forklaringer på krefter som forårsaker fenomener, eller å identifisere mulige nettverk med årsaker som former fenomenet. For eksempel hendelser, oppfatninger, holdninger, politikk som er med på å forme bestemte fenomener, eller hvordan disse kreftene interagerer slik at de resulterer i disse fenomenene.

Prediktive studier

Prediktive studier har til hensikt å finne ut hvilke fenomener som predikerer/forutsier et resultat, eller forutsi hvilke hendelser og atferd som er et resultat av et fenomen. For eksempel hva som skjer som resultat av et fenomen, hvem som blir påvirket og hvordan de blir påvirket av et fenomen. 

Roberts (2010) kommer også med eksempler på relasjonsstudier og forskjellsstudier:

Relasjonsstudier

Relasjonsstudier har til hensikt å identifisere relasjoner eller sammenhenger mellom ulike fenomener, for eksempel læreres oppfattelse av effektiviteten ved team arbeid og deres deres behov for motivasjon.

Forskjellsstudier

Forskjellsstudier eller sammenlignende studier har til hensikt å finne ut om det finnes forskjeller, eller likheter mellom individer eller grupper som utsettes for ulik påvirkning innenfor sine ulike miljøer (naturlig eller arrangert påvirkning). For eksempel om det finnes en signifikant forskjell mellom elever på videregående skole med begrensede engelskferdigheter som deltar på en helårsskole og de som deltar på en tradisjonell videregående skole. 

Roberts (2010) gir også eksempler på hvordan forskjellige former for studier kan kombineres: 

Forskjells- og Relasjonsstudie

En kombinasjon av en forskjells- og relasjonsstudie kan for eksempel ha til hensikt å finne ut om det finnes en forskjell i lederskapsstilene hos mellom rektorer og lærere i offentlige og private skolers spesialundervisning av elever med alvorlige emosjonelle forstyrrelser. I tillegg kan studien ha til hensikt å undersøke om det finnes en relasjon mellom lederskapsstilene og skolenes suksess målt i elevers fravær, suspensjon og utvisning, og læreres fravær. 

Deskriptiv og Forskjellsstudie

En kombinasjon av en deskriptiv/beskrivende studie og en forskjellsstudie kan for eksempel ha til hensikt å beskrive forhandlingsstrategier i utvalgte høyskoledistrikter og miljøene på høyskolene. I tillegg kan studien ha til hensikt å undersøke forskjellene mellom en populasjon med opplæring i kollektive forhandlingsstrategier og en populasjon uten opplæring i forhandlingsstrategier.

Det å bestemme seg for hvilke type studier man skal gjøre er spesielt viktig ved skriving av undersøkelsens hensikt. 

Referanser:

Marshall, G. & Rossman G. B. (2006). Designing qualitative research. 4. Edition. Kapittel 3. The how of the study: Building the research. S 51 - 93. London. New Dehli: Sage Publications.

Roberts, C. M. (2010). The Dissertation Journey. A Practical and Comprehensive Guide to Planning, Writing, and Defending Your Dissertation. Second Edition. California: Corwin. A Sage Company.