Utvalg

Roberts (2010) nevner populasjoner og utvalg som kildene til data. Ifølge Everett & Furseth (2004) består utvalg av enhetene eller variablene som skal studeres i den empiriske undersøkelsen. Enheter kan dreie seg om informanter til et intervju, arkivmateriale fra en bestemt bedrift eller organisasjon, annet kildemateriale fra en avis, private brev, eller forskjellige litterære verk. Variabler kan være de temaene eller begrepene man vil forske på i undersøkelsen. Hvis det som skal studeres omfatter et stort felt, må man trekke ut de mest sentrale bidragene og utelate det som ikke er relevant. I forskningsforslaget/prosjektbeskrivelsen må man beskrive på hvilket grunnlag man gjorde uttrekningen. I en masteroppgave kan man vise at man er klar over hva som er utelatt, og begrunne dette med for eksempel at materialet er for omfattende i forhold til den tiden eller de økonomiske midlene man har til rådighet. Det må også vurderes på forhånd om det vil være vanskelig å få tilgang til ønsket kildemateriale, eller om intervjusubjektene vil være villige til å stille opp (Everett & Furseth, 2004).

Innenfor kvantitativ forskning skal utvalgene være representative for hele populasjonen som man er interessert i å vite noe om, mens dette ikke legges like stor vekt innenfor den kvalitative forskningen.

Populasjoner og Utvalg

Forskning prøver å komme frem til kunnskaper om en del av en hel verden, og denne delen kalles en populasjon. Dette gjør man ved å observere en enda mindre del av populasjonen som man kaller et utvalg. Forskere studerer eller observerer bare et utvalg av hele populasjonen som de er interessert i å vite noe om. En populasjon er den totale samlingen av mennesker, ting, eller hendelser av interesse. Det er en eller annen gruppe som forskeren ønsker å gjøre slutninger omkring.

Når man skal definere populasjonen man skal forske på, finner forskeren frem til regler for hva eller hvem som kan regnes som medlemmer i populasjonen. For eksempel, alle voksne personer som har vist sosial tilbaketrekning i barndommen og/eller ungdomsalderen, i tillegg til hva som definerer voksen og sosial tilbaketrekning. Da har man funnet regler for inkludering av enhetene (voksne personer) og en av variablene (sosial tilbaketrekning) i populasjonen man vil studere.

Et utvalg er en undergruppe av populasjonen. Utvalg kan ha hvilken som helst størrelse og kan velges på flere forskjellige måter. For å sette sammen et utvalg som er bra må man bestemme seg for hvilke og hvor mange deltakere man skal velge. Spesielt i forbindelse med trekking av sannsynlighetsutvalg innenfor den kvantitative forskningen blir representativitet og variabilitet viktig for at resultatene skal kunne generaliseres til populasjonen man vil vite noe om.

Representativitet

Hvis observasjoner av deltakere, personer, variabler eller enheter innenfor et utvalg skal benyttes til å trekke slutninger omkring hele populasjoner, kreves det at utvalget reflekterer karakteristikkene ved populasjonen på en ganske nøyaktig måte. Et representativt utvalg har altså en tendens til å vise variasjoner blant medlemmene som er proporsjonal med variasjonene som eksisterer i hele populasjonen av interesse. For eksempel kan man gjøre meningsmålinger innenfor et representativt utvalg for å predikere valgresultatene blant hele populasjonen i et fremtidig valg. Et feilaktig utvalg er ikke representativt for hele populasjonen som forskeren vil generalisere til. Små utvalg eller kasusstudier av enkeltindivider innenfor den kvalitative forskningen kan man ikke med sikkerhet si er representative for hele populasjonen av interesse.

På den annen side kan man med utgangspunkt i enkelte kasusstudier gjøre antakelser om at det som gjelder for en, også vil kunne gjelde for mange andre som befinner seg innenfor samme situasjon eller kontekster. Erfaringer med spesielle hendelser og situasjoner, spesielt gunstige eller ugunstige kontekster kan bidra til utvikling som skiller seg fra det aller vanligste innenfor større generaliserbare populasjoner. En av fordelene med kasusstudier er at man kan finne kunnskaper som viser hvordan enkelttilfeller skiller seg ut fra, eller falsifiserer tidligere generaliserbare resultater. Kasusstudier kan også legge grunnlaget for testing av representativitet innenfor større utvalg for å finne ut om de er generaliserbare til hele populasjoner.

Variabilitet

I kvantitativ forskning benyttes sannsynlighetsutvalg. Det kan undersøkes om utvalgene er representative for hele populasjonen gjennom beregninger som viser hvor stor sannsynligheten er for at sammenhenger i resultatene oppstår bare som rene tilfeldigheter. Variabiliteten viser hvor stor grad kvantitative skårer i en undersøkelse er spredt eller ligger tett samlet rundt gjennomsnittskårene (I likhet med variablene i en korrelasjonsundersøkelse som korrelerer positivt eller negativt, eller ingen korrelasjon). Hvordan variabilitet og sannsynlighet regnes ut skal jeg skrive om på en annen side.

En normalkurve kan vise fordelingen av skårene i en undersøkelse. Den mest vanlige fordelingen av skårer er at flertallet av skårene faller i midten rundt gjennomsnittet, mens det som varierer fra gjennomsnittet faller langt til høyre eller venstre i kurven

På samme måten som når man kaster penger på de gamle myntautomatene har flertallet av myntene av en eller annen merkelig grunn som en naturlov eller som en tilfeldighet, en tendens til å havne i midten av automaten.

Når variabiliteten er stor (noen skårer langt over og andre skårer langt under gjennomsnittet), er det nødvendig med et større utvalg for å kunne generalisere til hele populasjonen. Med andre ord trenger man et stort utvalg for å legge merke til sammenhenger som finnes mellom variablene når variasjonene mellom deltakerne er store. Når variabiliteten er liten (skårene til alle ligger nært opp til gjennomsnittet), trenger man bare et lite utvalg for å gjøre generaliseringer til hele populasjonen. Man trenger bare et lite utvalg for å legge merke til sammenhengene som finnes mellom variablene når variasjonene mellom deltakerne er små.

Det skilles mellom sannsynlighetsutvalg som oftest benyttes innenfor kvantitativ forskning og ikke-sannsynlighetsutvalg som vanligvis benyttes innenfor kvalitativ forskning (Roberts, 2010). 

Sannsynlighetsutvalg innenfor kvantitativ forskning

Sannsynlighetsutvalg innenfor den kvantitative forskningen trekkes som 1. Tilfeldige utvalg, 2. Systematiske utvalg, 3. Stratifiserte utvalg, eller 4. Klyngeutvalg. 

1. Tilfeldig utvalg

Prosedyren som mest sannsynlig vil bidra til et utvalg som er representativt for en hel populasjon er når man trekker deltakere til et tilfeldig utvalg. Ved trekking av deltakere til et tilfeldig utvalg benyttes disse kriteriene: 1. Alle medlemmene i populasjonen har like store sjanser for å bli valgt ut til å delta i utvalget. 2. Utvelgelsen av hvilket som helst medlem i populasjonen påvirker ikke sjansene til et hvilket som helst annet medlem å skulle bli valgt ut. Tilfeldige utvalg kan trekkes på flere måter. For eksempel kan man legge nummererte ark i en hatt som representerer alle i populasjonen og trekke ut noen av disse til utvalget. Det finnes også dataprogrammer som kan plukke ut tilfeldige numre satt sammen som i lottorekker. Siden gjøres matematiske beregninger som viser at uttrekningen er gjort tilfeldig. Størrelsen på sannsynligheten for at utvalget er representativt for populasjonen kan også regnes ut manuelt ved å sette opp en formel (Baddeley & Jensen, 2004). Beregningen gjøres på samme måten som når man regner variabiliteten blant skårene i en gruppe (som jeg skal skrive om på en annen side). Det viser avvikene eller spredningen i forhold til gjennomsnittsskårene innenfor en normalkurve. For å gjøre slike matematiske beregninger er det avhengig av at utvalget er stort nok. En annen negativ ting med små utvalg er at de ikke alltid vil være representativ for hele populasjonen, selv om de er trukket tilfeldig. Det er likevel bedre å ha et lite utvalg som er representativt, enn å ha et stort utvalg som er lite representativt for hele populasjonen.

2.      Systematisk utvalg

Ved trekking av deltakere til et systematisk utvalg benyttes en ekvisannsynlighetsmetode. For eksempel kan man velge ut hver femte person i en liste med deltaker av en gruppe. Man kommer frem til avgjørelsen om å plukke ut hver femte person ved å dele antallet man vil ha i utvalget med antallet medlemmer av hele populasjonen. Det er omtrent samme tenkemåten som når man strikker og skal finne ut hvor mange masker det er mellom hver felling når man skal felle tjue masker (utvalget) av i alt hundre masker på pinnen (hele populasjonen). For at man ikke skal få et skjevt strikketøy må man fordele dem jevnt utover. Ved å dele tjue masker på hundre finner man ut at man må felle hver femte maske. På samme måten kan man finne hundre hus langs en vei, men man vil bare benytte tjue deltakere i utvalget. Når man deler hundre hus på tjue finner man ut at man må plukke ut en deltaker i hvert femte hus til utvalget (I en matematisk formel benyttes stor N for hele populasjonen liten n for antallet i utvalget). Systematiske utvalg kan bare benyttes hvis populasjonen er homogen. Hvis gruppen er heterogen ved at det finnes et spesielt mønster som gjentar seg akkurat ved hvert femte hus, eller maske som skal plukkes ut blir utvalget lite tilfeldig. Man kan bare felle hver femte maske hvis strikketøyet er ensfarget. Hvis strikketøyet har et mønster, må man være bevisst på hvor man feller masken og gjøre det bare blant grunnfargen i strikketøyet. Siden mønsteret likevel finnes i populasjonen som helhet så vil man ha med noen av disse i utvalget. Da må man finne et system som inkluderer noen av elementene i mønsteret, men likevel ikke bare elementene som representerer mønsteret. Tilfeldig plukking av representanter hadde være bedre for å få med alle typer masker i utvalget (Balian, 1987).

3. Stratifisert utvalg

Stratifiserte utvalg benyttes når populasjonen er inndelt i kategorier (strata). Enheter trekkes fra hvert stratum i populasjonen. Inndelingen av strata gjøres etter hvilken verdi de har på en stratifiseringsvariabel. Hvis frekvensen av alle strata er like ofte representert i utvalget som i populasjonen sier man at utvalget er proporsjonalt med populasjonen. Bruk av stratifiserte utvalg kan være positivt for å sikre at representanter fra alle strata i populasjonen blir tatt med i utvalget. Hvis enheter fra et stratum er oftere representert i utvalget enn i populasjonen er det disproporsjonalt med populasjonen. Hvis man ønsker å gjøre undersøkelse på en bestemt strata velges et disproporsjonalt utvalg. For eksempel kan man velge et disproporsjonalt utvalg når man skal gjøre meningsmålinger i en befolkning innenfor et bestemt geografisk område. Dette kan sammenlignes med andre stratifiserte utvalg fra andre geografiske områder (Hellevik, 2007).

4. Klyngeutvalg

Ved utvelgelse til klyngeutvalg trekkes klynger av deltakere heller enn enkeltdeltakere. Klyngene er ikke konstruert av forsker og forekommer naturlig. Et klyngeutvalg kan for eksempel være en skole eller en skoleklasse innenfor det norske utdanningssystemet. Klynger er internt heterogen (Enhetene innenfor gruppen er ofte forskjellige), og eksternt homogen (Gruppen har ofte mye til felles med andre lignende klynger). Strata/kategorier er internt homogen (Enhetene innenfor gruppene har mye til felles, og eksternt heterogen (En strata/kategori er ofte forskjellig fra andre strata/kategorier) (Jørgensen, 1973: Selnes, 1989: Cadima, 2005).

Ikke-sannsynlighetsutvalg innenfor kvalitativ forskning

Ikke-sannsynlighetsutvalg i forbindelse med kvalitativ forskning trekker ut deltakere uten å benytte teknikker med tilfeldig utvelgelse. Det gjøres ingen kvantitative beregninger for å finne ut hvor stor sannsynligheten er for at skårene blant deltakerne i utvalget er representative for hele populasjonen. Ikke-sannsynlighetsutvalg innenfor den kvalitative forskningen trekkes som 1. Bekvemmelighetsutvalg, 2. Påfølgende utvalg/Nummererte utvalg, 3. Snøballutvalg, 4. Kvoteutvalg, 5. Vurderingsutvalg, også kaldt Hensiktsmessige eller Selektive utvalg. En undergruppe av disse er også Ekspertutvalg. Denne typen utvalg kan benyttes ved undersøkelser av avvikende tilfeller eller kasusundersøkelser.

1. Bekvemmelighetsutvalg

Medlemmer av befolkningen velges på grunn av deres tilgjengelighet. Det kan være fordi de befinner seg i umiddelbar nærhet, geografisk nærhet, eller fordi de melder seg frivillig til å delta. Det negative med dette er at forskeren ubevisst kan velge ut noen typer deltakere og unngå andre typer deltakere. De som melder seg frivillige kan også skille seg ut fra andre på viktige måter slik at de er lite representative for populasjonen (Wiederman, 1999: Lucas, 2014a).

2. Påfølgende utvalg/Nummerert utvalg

En utvelgelsesteknikk der hver forsøksperson som oppfyller kriteriene for deltakelse plukkes ut frem til den nødvendige størrelsen på utvalget er oppnådd (Suresh, 2014: Schuster, Powers, William, 2005).

3. Snøballutvalg

Deltakere til undersøkelsen oppnås ved at den som ble valgt ut først til å delta fikk med seg en bekjent av seg, som igjen fikk med seg en av sine bekjente, osv. Det negative med denne utvalgsmetoden er at den er partisk på den måten at personer med mange bekjente får større sjanser til å delta enn personer uten like stort nettverk. Det positive er at det fører til at man får mange til å delta i undersøkelsen (Berg, 2006).

4. Vurderingsutvalg/Målrettet utvalg/Hensiktsmessig utvalg /Selektivt utvalg/Ekspertutvalg

Kjært barn har mange navn. Forskerne velger ut deltakere til utvalget ved å vurdere hvem de mener passer til undersøkelsen. Dette utvalget brukes når det bare finnes et begrenset antall personer som har kompetanse på området som det forskes på.

Et vurderingsutvalg trekkes når man skal gjøre undersøkelser på avvikende kasuser. Forskeren finner personer eller enheter som avviker fra det som er mest vanlig blant flertallet. For eksempel det som avviker fra resultatene i generaliserbare undersøkelser. Deltakerne velges ut for å få informasjon om uvanlige ting som er spesielt problematisk eller spesielt bra. Vurderingsutvalg benyttes også når man skal gjøre kasusstudier der en person eller en liten gruppe personer har de interessante egenskapene eller karakteristikkene man vil undersøke (Yin, 2014).

Et ekspertutvalg er en undergruppe til det målrettede eller hensiktsmessige vurderingsutvalget. Det kan trekkes ved å finne personer som er eksperter på det man forsker på. Selv om det ofte er slik så trenger ekspertene ikke ha høy utdannelse. Det kan være personer som er eksperter innenfor sin kulturelle kontekst. De vil derfor kunne gi mer representative kunnskaper om den kulturen man vil vite noe om enn andre uten ekspertkompetanse. Det negative med metoden er at enkelte kan gi seg ut for å være eksperter på området uten å egentlig ha noen kunnskaper om det forskeren vil vite noe om. For å velge en ekspert på et området lager man først reglene for hvem som regnes som eksperter, og siden velger man ut deltakere til ekspertpanelet i samsvar med dette (Singh, 2007: Kitamaya & Cohen, 2010).

5. Kvoteutvalg

Forskeren velger ut undergrupper som inndeles i ulike kategorier innenfor en større populasjon. Det settes en kvote for hvor mange deltakere man vil ha innenfor hver gruppe. Deltakere plukkes til kvotene innenfor gruppene er fylt opp (Steinke, 2004).

Referanser

Baddeley, A. & Jensen, V. E. B. (2004). Stereology for Statisticians. Chapman & Hall/CRC

Balian, Roger; Balazs, N. L. (October 1, 1987). Equiprobability, inference, and entropy in quantum theroy. Annals of Physics. 179 (1): 97–144. doi:10.1016/S0003-4916(87)80006-4. ISSN 0003-4916.

Berg, S. (2006). Snowball sampling, I, 7817-7821 i Encyclopedia of statistical sciences, red. Samuel Kotz, Campbell Read, N. Balakrishnan og Brani Vidakovic. Hoboken, New York: John Wiley og sønner, Inc.

Cadima, E. L. (2005). Sampling methods applied to fisheries science: a manual. Roma: Food & Agriculture Organization of the united nations.

Everett, E. L. & Furseth, I. (2004). Materoppgaven. Hvordan begynne - og fullføre. Oslo: Universitetsforlaget AS.

Hellevik, O (2007). Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 9788215002507.

Jørgensen, H. (1973). Elementær utvalgsteori for samfunnsvitere. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200011968.

Kitamaya, S. & Cohen, D. (2010). Handbook of Cultural Psychology. Guilford Press.

Lucas, S. R. Ut over eksistensbeviset: Ontologiske forhold, epistemologiske implikasjoner og dybdeintervjuforskning. Kvalitet og kvantitet, 48, 387 – 408. doi: 10.1007/s11135-012-9775-3

Lucas, S. R. (2014b). Et upraktisk datasett: Skjevhet og upassende slutning i flernivåmodellen. Kvalitet og kvantitet, 48: 1619 – 1649. doi: 10.1007/s11135-013-9865-x

Selnes, Fred (1989). Markedsundersøkelser. TANO. ISBN 8251826527.

Singh, K. (2007). Quantitative social research methods. SAGE Publications.

Steinke, I. (2004). Kvalitetskriterier i kvalitativ forskning. En følgesvenn til kvalitativ forskning, 184-190. London: SAGE Publications.

Yin, Robert K. (2014[1984]). Case Study Research. Design and Methods. 5th edition. Thousand Oaks: Sage Publications.