Finn et gjennomførbart forskningsprosjekt

Tid, krefter og økonomi

For det første vil et forskningsprosjekt begrenses av ressursen egen tid til rådighet. Jobbing med masteroppgaven er begrenset til ett år som finner sted det andre og vanligvis siste året på masterstudiet. Det anbefales at man begynner å planlegge oppgaven allerede første året. Første året foregår det som oftest en del undervisning, og man må lese litteratur for å bestå noen eksamener, i tillegg til andre ting som krever deltakelse sammen med andre på studiet. Det er ikke før andre året det er satt av tid til hovedsakelig jobbing med selve oppgaven. Når man skal gjøre en doktorgradsavhandling hvor man følger et doktorgradsprogram i en utdanningsinstitusjon er normen tre år, men jeg ser at mange bruker lengre tid og ofte fem år før de leverer. En fri doktorgradsavhandling er som ordet sier mer fri, og man kan bruke den tiden man trenger for å fullføre den. Noen jobber kanskje bedre under press, og en tidsplan kan motivere en til å fullføre fortere en hvis man ikke har det. Kreativitet fungerer ofte best når man ikke har andres tidsplaner å forholde seg til. Ved gjennomføringen av en fri doktorgradsavhandling prøver man likevel å holde seg innenfor normen på tre år. Med meg førte det til at oppgaven ble levert for tidlig og slik at oppgaven ble underkjent. Det blir viktig å vise tålmodighet gjennom å la oppgaven ligge en stund før man fortsetter å jobbe med den igjen frem til man er sikker på at den er bra nok til å godkjennes når den endelig leveres inn. Det viktigste er kanskje å greie å skrive oppgaven slik at den blir godkjent når man først leverer den inn til vurdering, enn at man skal greie å levere innen normert tid. 

For det andre begrenses forskningsprosjektet av ressursen egne krefter. Når man skriver en doktorgradsavhandling har man også friheten til å bruke egen tålmodighet til å spare på krefter. Ved å la oppgaven ligge en stund, kommer også kreftene tilbake. Som Marshall & Rossman (2006) sier, må man tenke på at forskningsprosjektet en dag skal ta slutt. Ifølge god forskningsetikk må man veie det å skaffe frem nyttige kunnskaper opp mot egne begrensninger med hensyn til krefter knyttet til egen energi. Man må passe på at selve avhandlingen ikke blir for omfattende. Doktorgradsavhandlingen jeg gjorde er en monografi som består av en sammenhengende studie av et tema i motsetning til et periodikum som er satt sammen av tre eller fire små studier. En tredeling av en monografi i en doktorgradsavhandling er likevel også vanlig. Avhandlingen min består for det første av selve fortellingene av 16 hendelser i livshistorien, for det andre av en analyse av 8 agens- og intimitetstemaer, for det tredje personlighetstester av 5 personlighetstrekk i Fem Faktor Modellen, og til slutt en tolkning som knyttet temaer og personlighetstrekk til hendelsene i livshistorien. I tillegg la jeg til en studie av hendelser i selvbiografien til Asbjørn Hortman som ble analysert og testet for samme temaer og personlighetstrekk som i min livshistorie, og til slutt en sammenligning av min og hans livshistorier. Avhandlingen ble derfor veldig omfattende og inneholder to monografier, og sammenligningen av disse. Før jeg leverte den til vurdering for andre gang la jeg til noen ganske uferdige deler hvor jeg prøvde å knytte tolkningene av personlighetstrekk mer til hendelsene i livshistoriene. Da er det bedre å levere en oppgave hvor alle delene er godt skrevet, selv om man syns den mangler enkelte ting. Den ferdige boken Innadvent har flettet inn tolkningene av personlighetstrekkenes utvikling i livshistorienes hendelser. Hvis oppgaven blir veldig omfattende kan man ved å vise tålmodighet utsette innleveringen og la oppgaven ligge til kreftene kommer tilbake slik at man greier å skrive bedre og slik at den blir godkjent når den til slutt leveres inn. Man kan også spare på krefter og samtidig greie å levere innenfor normert tid ved å begrense seg til tolkningen av bare en livshistorie og likevel komme fram til nyttige kunnskaper om utvikling. 

For det tredje begrenses forskingsprosjektet av ressursen egen økonomi. Som masterstudent har man ofte bare stipend og lån fra lånekassen å leve på. Disse midlene mister man hvis man blir forsinket i studiene. Av en eller annen merkelig grunn var jeg ikke forsinket i studiene mine da jeg nådde masterstudiet, selv om jeg også hadde en gammel Cand. Mag. grad før jeg begynte på bachelorstudiet og senere på masterstudiet. Utålmodig og alltid nysgjerrig på å sette i gang med et nytt fag og nye bøker ble jeg aldri forsinket i studiene. Jeg var også så heldig at jeg hadde en deltidsjobb ved siden av studiene. Da hadde jeg en fordel som jeg kunne (man skal aldri si burde) ha benyttet meg av ved å utsette innleveringen. Jeg var redd for å virke som ei sinke som ikke greide å bli ferdig i tide, og leverte innenfor normert tid på to år. Et stipendiat i forbindelse med en doktorgradsavhandling på en utdanningsinstitusjon innebærer at man får lønn som forsker. I forbindelse med forsinkelse av innlevering av doktorgradsoppgaven kan du få utsatt innlevering med lønn på samme måten som lønn i forbindelse med sykemeldinger og lignende på andre arbeidsplasser.  Når man skriver fri doktorgrad må man finansiere dette selv. Jeg bodde gratis på loftet hos min mor da jeg skrev doktorgradsavhandlingen. Jeg hadde depositum fra leiligheten jeg flyttet fra slik at jeg hadde penger å leve på frem til jeg fikk sommerjobb som pleieassistent på sykehjem, sykehus og omsorgsbolig. Der jobbet jeg alle tre somrene jeg holdt på med avhandlingen. Jeg oppnådde også frihet fra å måtte delta på tiltak hos nav mens jeg skrev avhandlingen. Man mister økonomiske rettigheter fra nav når man er student, men man kan få penger fra nav i forbindelse med pauser fra studier i sommerferier. Økonomisk avhengighet til nav innebar redsel slik at jeg ble stresset og leverte innenfor normert tid på tre år. Ved å levere etter tre år unngikk jeg også å bli oppfattet som en sinke som ikke ble ferdig i tide. Det koster ikke mye i tid, krefter og penger å la oppgaven ligge og vente til man klarer å skrive den ferdig slik at den blir bra nok til at man selv blir fornøyd og til at den godkjennes av vurderingskomitèen på utdanningsinstitusjonen. Etter at oppgaven ble underkjent fortsatte jeg å skrive i til sammen ti år slik at den ble bedre og jeg publiserte den som bok. 

Strategier ved valg av forskningsprosjekt

Everett & Furseth (2004) skriver om noen strategier man kan benytte for å lage et gjennomførbart forskningsprosjekt i forbindelse med et masterstudium. Disse strategiene kan også benyttes når man skal gjøre en fri doktorgradsavhandling. For det første kan man anvende et nytt perspektiv på kjent tekst. For eksempel når en student går gjennom dokumenter for å analysere dem ut fra et annet perspektiv enn det som er blitt gjort tidligere. Hensikten er å finne sider som andre har oversett eller feiltolket. For det andre kan man overprøve tidligere forskning. For eksempel ved å gjøre en ny undersøkelse hvor man tester konklusjoner og påstander som finnes i andres undersøkelser. For det tredje kan man utfylle andres forskning. For eksempel ved å ta utgangspunkt i store statistiske analyser av et fenomen, og finne utfyllende informasjon gjennom kvalitative undersøkelser hvor man gjør intervjuer av enkelte personer i utvalget. For det fjerde kan man studere enkelttilfeller eller sammenligne enkelttilfeller. For eksempel ved å gjøre kvalitative undersøkelser av tilfeller som avgrenses til en bestemt type handling, tidspunkt, periode, situasjon, eller steder som ikke kan generaliseres til andre innenfor større populasjoner. For det femte kan man gjenta forskning som allerede er gjort. For eksempel slik jeg gjorde i masteroppgaven min (Identitet i klasserommet. Det spiller ingen rolle hvilken kultur man har eller hvor man kommer fra) da jeg gjentok lignende forskning i et norsk klasserom som tidligere er blitt gjort i andre land. For det sjette kan man utføre delprosjekt i forskningsprosjekter som er i gang. Ovenfor beskrives opplegg hvor man gjør undersøkelsene alene. Ved en fri doktorgradsavhandling hvor man gjør undersøkelser uavhengig av veileder og utdanningsinstitusjon (med unntak av søknad om gjennomføring og levering for godkjennelse og eksamen), er det ikke sikkert at man har muligheten til å gjøre delprosjekter, men man kan spørre om det. Man lager et forskningsprosjekt som er et delprosjekt av et større forskningsprosjekt som allerede er i gang. Relevante forskningsprosjekter for ditt fag finner du ved å kontakte lærere på instituttene ved utdanningsinstitusjonene du har studert, eller andre universiteter og høyskoler, og forskere ved andre forskningsinstitusjoner som Velferdsinstituttet (NOVA) ved Oslo Met, eller Norges forskningsråd (NFR). Barne-, Ungdoms-, og Familiedirektoratet har egen forskningsavdeling. Ved et masterstudium er deltakelse i andres prosjekter kanskje den eneste, eller i alle fall den sikreste og enkleste måten å finne en veileder til oppgaven din på. Det er med andre ord ikke bare å finne en problemstilling og et tema du selv er interessert i å forske på. Du må være sikker på at det finnes noen på en tilgjengelig forskningsinstitusjon som forsker på dette fra før og dermed har ressurser til å kunne veilede ditt prosjekt. Forskere har sine interesseområder og ting de forsker på, og det vil være vanskelig og ressurskrevende for dem å veilede deg i en problemstilling som ligger utenfor det de selv har kunnskaper om. Ved å delta i en gruppe med andre forskere i et prosjekt som allerede er i gang får man mindre frihet når det gjelder valg av problemstilling, metode og tidsfrister. På den annen side får man fordeler ved å bli en del av et forskningsmiljø hvor andre har samme interesser som deg og mer erfaringer enn deg slik at de kan lære deg om metoder og skriving. I tillegg kan man få kontakter og referanser når du skal søke jobb etter fullført delprosjekt. 

Referanser

Everett, E. L. & Furseth, I. (2004). Materoppgaven. Hvordan begynne - og fullføre. Oslo: Universitetsforlaget AS.

Marshall, G. & Rossman G. B. (2006). Designing qualitative research. 4. Edition. Kapittel 3. The how of the study: Building the research. S 51 - 93. London. New Dehli: Sage Publications.