Grunnforskning og Anvendt forskning

Ved starten av planleggingen av et forskningsprosjekt kan man tenke gjennom om man skal gjøre grunnforskning eller anvendt forskning. 

Grunnforskning handler om å søke etter kunnskap rent for kunnskapens egen skyld. Målet er å etablere kunnskaper for å oppnå en bedre teoretisk forståelse, eller for å utvikle eller forbedre teoretiske design. Innenfor faget psykologi undersøker grunnforskningen som regel hvordan og hvorfor mennesker handler, tenker og føler som de gjør (Passer & Smith, 2007). Grunnforskningen kan utføres som observasjoner av mennesker eller dyr i laboratorium eller i naturlige miljøer. Den tradisjonelle grunnforskningen er kvantitativ og forgår linjert fra toppen og ned hvor man starter med noen spørsmål, finner metoder, samler inn data, analyserer og tolker datamaterialet, kommer frem til nye teorier. Grunnforskningen kan også være kvalitativ når man gjennom intervjuer og lignende finner individers subjektive opplevelser knyttet til ulike problemstillinger og utvikler teorier med utgangspunkt i dette som siden kan testes for generaliserbarhet. Eksempler på det er Erik Eriksons (1963: 1968) teori om personlighetsutvikling. Teorien ble utviklet med utgangspunkt i enkelte kasusstudier av hans pasienter og siden er den blitt benyttet som en generell teori om hvordan utvikling foregår hos alle og enhver i løpet av åtte faser av livet. 

Anvendt forskning handler om å løse spesifikke praktiske problemer (Passer & Smith, 2007). Målet er å forbedre situasjoner for mennesker, eller institusjoner. Forskningen skal være nyttig og anvendbar. Den induktive anvendte forskningen starter med problemstillinger som defineres av problemer som finnes i samfunnets institusjoner, eller hos det enkelte individet, og er i liten grad påvirket av basaldisiplinene eller tidligere teorier. Den deduktive anvendte forskningen starter med problemstillinger som defineres av basaldisiplinene, eller tidligere teorier, og er i mindre grad definert av samfunnets, eller det enkelte individs subjektive problemer. Den anvendte kvalitative forskningen er sirkulær og kan starte hvor som helst i problemløsningsprosessene og forflytte seg frem og tilbake mellom ulike faser med spørsmål, datainnsamling, analyse og tolkning, og teorier.

Teorier utviklet gjennom grunnforskning kan også benyttes av den anvendte forskningen når man prøver å finne løsninger på praktiske problemer. For eksempel ble det satt i gang grunnforskning gjennom et eksperiment som tok sikte på å få en bedre forståelse for hvordan fiendtlighet og fordommer utvikles mellom grupper og hva man kan gjøre for å redusere dette. Det ble undersøkt hvilke faktorer som øker og reduserer fiendtlighet mellom grupper. Gutter i 11-års alderen ble delt i to grupper da de ankom en sommerleir i Robbers Cave, Oklahoma (Sherif, Harvey, White, Hood & Cherif, 1961). Gruppene ble kaldt “the eagles” (ørnene) og “the rattlers” (skranglerne) og bodde i atskilte hytter, men deltok på alle andre aktiviteter sammen. Til å begynne med kom alle godt overens. For å teste hypotesen om at konkurranse vil føre til fiendtlighet mellom gruppene, satte de gruppene opp mot hverandre gjennom flere atletiske og andre konkurranser. Som forutsett utviklet det seg sterk fiendtlighet og fordomsfullhet mellom gruppene. Så undersøkte forskerne om konfliktene redusertes hvis gruppene ble satt til å samarbeide under hyggelige omstendigheter som å spise middag og se på filmer sammen. Til forskernes overraskelse førte dette til at de brukte enda mer hånende kallenavn på hverandre og kom i slåsskamper med hverandre. For å teste en siste hypotese satte forskerne i gang noen nødssituasjoner for å teste om fiendtligheten mellom gruppene redusertes hvis de de måtte samarbeide for å oppnå viktige, felles mål for å finne løsninger på situasjonene. I en arrangert nødssituasjon stoppet en tung lastebil som skulle levere mat til de sultne guttene slik at «ørnene» og «skranglerne» måtte samle kreftene sine og slepe den for å få den startet igjen. Denne og andre erfaringer med å samarbeide gjorde at skillene som fantes mellom dem ble hvisket ut og mange nye vennskap utviklet seg. Undersøkelsen viste at fiendtlighet mellom grupper øker gjennom konkurranse, og reduseres gjennom at man er avhengig av hverandre for å nå et felles mål. Noen år senere ble disse teoriene anvendt av psykologen Elliot Aronson og hans samarbeidspartnere i utviklingen av en klasseromsprosedyre som ble kaldt «the jigsaw program» («puslespillprogrammet») (Aronson, Stephan, Sikes, Blaney & Snopp, 1978: Aronson, 1997). Multietniske grupper med 4 – 6 barn fikk i oppgave å forberede seg til en prøve, for eksempel på presidentens liv. Innenfor gruppene fikk hvert barn i oppgave å lære seg sin del av den totale kunnskapen. Et barn fant kunnskap om presidentens barndom, et annet barn om presidentens karriere, et tredje barn om hans død, osv. For at gruppen skulle bestå testen måtte de sette sammen delene som i et puslespill. Hvert barn lærte de andre i gruppen om sin del av kunnskapen. På samme måten som guttene på leirskolen måtte de samarbeide for å lykkes, og på den måten lærte de å sette pris på hverandre. Samarbeidsprogrammet viser hvordan grunnforskning som Robbers Cave eksperimentet kan brukes ved anvendt forskning når man designer intervensjonsprogrammer.

Referanser

Aronson, E. (1997). The jogsaw classroom. Building cooperation in the classroom. Reading, MA: Good year books.

Aronson, E., Stephan, C., Sikes, J., Blaney, N., & Snopp, M. (1987). The jigsaw classroom. Beverly Hills, CA: Sage publications.

Erikson, E. H. (1950/1963). Childhood and Society. New York/London: W. W. Norton & Company.

Passer, M. & Smith, R. (2007). Psychology: The Science of Mind and Behavior. New York: McGraw-Hill Companies,Incorporated,

Sherif, M. Harvey O., White, B., Hood, W., & Sherif, C. (1961). Intergroup conflict and cooperation: The Robbers Cave experiment. Norman: University of Oklahoma Press.