Et interaksjonsperspektiv betyr for det første at
virkningen av ett forhold avhenger av ett eller flere andre forhold. Hvilken måte miljøet påvirker en person vil også være avhengig av biologiske disposisjoner. Det er nødvendig med kunnskaper både om personen
og miljøet og hvordan disse virker sammen for å kunne forutsi noe om utvikling (Tetzchner, 2001). For det andre kan det også bety at all atferd
bestemmes av personer i interaksjon med sitt miljø. Dette innebærer at
miljøets påvirkning på atferd er sterk, men at påvirkningen modifiseres av
personens tolkninger og intensjoner (Morris, 1979; Mischel & Shoda, 2008). Dette gjør det mulig å fokusere på faktorer i
situasjonen, men også på hvordan individer takler situasjoner mentalt og
emosjonelt. For det tredje kan interaksjon handle om
personens og miljøets påvirkning på hverandre. En kontinuerlig gjensidig påvirkning mellom personen og miljøet kalles en transaksjonseffekt og viser en sammenhengende kjede av interaksjoner (Sameroff, 1987). Individet er til enhver tid påvirket av tidligere interaksjoner. Miljøet påvirker individet, og individet påvirker i sin tur miljøet. Transaksjoner kan innebære at man tar med seg erfaringer fra en kontekst til en annen kontekst. Feks fra familiekonteksten til skolekonteksten.
Innenfor nurture-nature debatten diskuteres det om personligheten er et resultat av medfødte biologiske disposisjoner, eller om miljøet er det som teller mest for utviklingen. Et interaksjonsperspektiv gjør det mulig med en eklektisk tilnærming hvor man antar at personligheten kommer som et resultat av interaksjoner mellom ulike forhold som miljø og biologi. Denne utviklingen kan forklares ved hjelp av alle tre formene for interaksjoner ovenfor.
Referanser:
Morris, L. W.
(1979). Extraversion and Introversion. An Interactional Perspective.
Washington: Hemisphere Publishing Corporation.
Mischel, W.
& Shoda, Y. (2010). Toward a Unified Theory of Personality. Integrating
Dispositions and Processing dynamics within the Cognitive-Affective Processing
System. I L. A. Pervin, W. R. Robins, & O. P. John. The Handbook of
Personality. Theory and Research. (3rd. ed.). (s. 208-241). New York: The Guilford
Press.
Sameroff, A. J. (1987). The Social Context of Development. I N. Eisenberg. Comtemporary Topics in Developmental Psychology, 273 - 291.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar