Analyse av livshistorien

En livshistorie kan kodes for Forsoningssekvenser", Kontamineringssekvenser, Agens, Intimitet, Generell emosjonell tone, Spesifikk emosjonell tone, Differensiering og Strukturell kompleksitet, og "Generativitet". Grunnlaget for analysen er hendelser i livshistorien, eller nøkkelscener som kan hentes inn ved hjelp av et livshistorieintervju.

Koding av Forsoningssekvenser i livshistorien

En forsoningssekvens er en spesiell måte å fortelle på som viser seg i livshistoriens nøkkelhendelser. I en forsoningssekvens fører en spesielt dårlig eller emosjonelt negativ hendelse eller tilstand til et bra eller emosjonelt positivt resultat. Den negative tilstanden berges av det positive som følger. Hver enkelt hendelse i livshistorien kodes som helhet og skåringsenheten er på den måten slik en hel hendelse fortelles. Ved skåring av forsoningssekvenser i hendelsene leter man etter fire tematiske kategorier; 1. Forsoningsbilder, 2. Forbedret agens, 3. Forbedret intimitet, 4. Ultimate anliggender. Hovedtesten ved skåring av forsoningssekvenser er å avgjøre om det finnes forsoningsbilder i hendelsene. Et forsoningsbilde karakteriseres essensielt av en bevegelse i historien fra en negativ til en positiv scene i hendelsen. I en forsoningssekvens trenger ikke en negativ hendelse forårsake den positive hendelsen som følger, men den positive hendelsen kan også bare følge rett etter den negative hendelsen. Et forsoningsbilde kan innebære ofring hvor man holder ut en negativ scene i vente på det positive som følger, bedring som når en person oppnår en positiv tilstand etter å ha mistet den, vekst som når en negativ erfaring fører til psykologisk eller sosial vekst, selvaktualisering, styrke eller selvstendighet, læring hvor en negativ hendelse fører til mer kunnskap, eller generell forbedring. Hvis hendelsen består hovedtesten og inneholder bruk av forsoningsbilder, får den skåren +1 og man fortsetter å lete etter tilstedeværelsen eller fravær av underkategoriene; forbedret agens, forbedret intimitet, eller ultimate anliggender i samme hendelse. Hvis hendelsen ikke inneholder forsoningsbilder gis den skåren 0 og det blir ikke gjort noen videre skåring på underkategoriene på denne hendelsen og koderen beveger seg til neste hendelse. Hendelsene som inneholder en forsoningssekvens gis i tillegg skåren +1 for forbedret agens hvis omformingen fra negativ til positiv i forsoningssekvensen fører til ytterligere forbedring i personens makt, som bedre selvtillit, selvkraft, personlige beslutninger og innsikt i egen identitet.Det gis ytterligere en tilleggsskåre på +1 hvis omformingen fra negativ til positiv i hendelsen fører til forbedret intimitet med forbedring av personlige relasjoner som kjærlighet, vennskap, familiebånd, eller lignende. Hvis omformingen fra negativ til positiv involverer konfrontasjon med fundamentale, eksistensielle temaer gis det også skåren +1 for underkategorien ultimate anliggender. Til slutt legger koderen sammen skårene på forsoningsbilder og underkategoriene for hver hendelse. Skårene for hver enkelt hendelse kan dermed være fra 0-4. Den totale skåren på forsoningssekvenser er summen av skårene for hver hendelse (www.sesp.northwestern.edu/foley/).

Koding av Kontamineringssekvenser

I en kontamineringssekvens går en god eller positiv tilstand eller scene over til en negativ tilstand i hendelsen. Det som var godt eller akseptabelt blir kontaminert eller ødelagt. Positive affekter gir etter for negative effekter slik at det negative ødelegger eller visker ut effektene av det positive som var der fra før. Kontamineringssekvenser kan bygges opp til et kjerneskript som gjentar seg senere i livet.  Kjerneskript inneholder ødeleggende sekvenser som blir vedvarende og man klarer ikke å endre på det. Hver gang noe positivt skjer, etterfølges den av en negativ scene. Den positive hendelsen må skje før den negative hendelsen i tid, men det behøver ikke være en årsakssammenheng mellom scenene. Hendelsene kodes ved å gi skåren +1 for tilstedeværelsen av kontamineringssekvenser. Bare en kontamineringssekvens skåres for hver hendelse. Fravær av kontamineringssekvenser gis skåren 0. Disse er de eneste skårene som benyttes for kontamineringssekvenser i livshistoriens hendelser (www.sesp.northwestern.edu/foley/).

Koding av Agens og Intimitet

Menneskers livshistorier kan være forskjellige med hensyn til hvor fremtredende temaene makt og intimitet er. Ved hjelp av kodingssystemet letes det etter temaene makt og intimitet i livshistorien hendelser slik som for eksempel høydepunkt, lavpunkt, vendepunkt og tidligste minne. Basert på tidligere forskning og litteratur om motivasjon og mellommenneskelig samhandling foreslår McAdams, Hoffmann og Mansfield (1996) åtte sentrale tema innenfor makt og intimitet. Fire temaer under makt; Selvmestring, Status, Prestasjoner og Empowerment/Styrking, og fire temaer under intimitet; Kjærlighet/Vennskap, Dialog, Omsorg og Fellesskap. Ved analyse av livshistorien kodes hver kjernehendelse for tilstedeværelsen og fravær av disse åtte temaene. 1. Selvmestring: Personen prøver å mestre, oppnå kontroll, utvide og perfeksjonere selvet og klarer det. Personen blir i stand til å styrke selvet, vokser og blir klokere eller mer handlekraftig i sin verden. For eksempel når personen blir mer selvbevisst, får bedre selvforståelse og større innsikt i egen identitet. Personen forbedrer sin selvkontroll i forhold til egen skjebne.  2. Status/Seier: Personen oppnår høyere status, anerkjennelse eller ære. Som del av dette er det alltid en relasjonell eller konkurrerende kontekst. 3. Prestasjoner/Ansvar: Personen føler seg stolt, selvsikker, mestrende, fullendt eller vellykket i møte med utfordringer eller overvinnelsen av viktige hindringer innenfor instrumentelle prestasjoner i livet. Personen tar ansvar for andre mennesker og roller som krever at personen bestemmer over ting eller mennesker. 4. Empowerment/Styrking: Personen bygges opp, forbedres, frigjøres, beæres, utvides, forhøyes, lærer noe gjennom sin forbindelse med noen eller noe som er større enn en selv eller har større makt enn en selv. Det kan være Gud, naturen, kosmos, krefter i universet eller en innflytelsesrik lærer, mentor, minister, terapeut, forelder, besteforelder, eller autoritetsfigur som gir kritisk assistanse eller veiledning for individet. Temaer under intimitet er; 5. Kjærlighet/Vennskap: Hovedpersonen erfarer en forbedring i erotisk kjærlighet eller vennskap i relasjon til et annet menneske. Det handler om vennskap og kjærlighet mellom likesinnede, som i heteroseksuelle eller homoseksuelle relasjoner, så vel som platonsk vennskap mellom motsatte kjønn. 6. Dialog: Personen erfarer en gjensidig ikke-instrumentell form for kommunikasjon med en annen person eller med en gruppe mennesker. 7. Omsorg/Hjelp: Personen gir omsorg, hjelp, støtte, terapi til en annen person, skaffer til veie fysisk, materiell, sosial, eller emosjonell velferd eller velvære for et annet menneske.  8. Enhet/Fellesskap: Personen erfarer en følelse av enhet, helhet, harmoni, synkronitet, fellesskap, lydighet, tilhørighet, solidaritet med en gruppe mennesker, et samfunn eller til og med hele menneskeheten.

Koderen bestemmer om hendelsene i livshistorien inneholder bevis på hvert av de 8 temaene. Hvis det finnes bevis for eksistensen av temaene gis skåren +1 for hvert enkelt tema. Hvis det ikke finnes bevis for temaet gis skåren 0 i hendelsen. Et tema skårer bare en gang per hendelse. Koderen er forsiktig med å gi poeng for mer enn det som uttrykkes bokstavelig. Skårene på hvert tema oppsummeres under makt og intimitet for hver episode. Den høyeste mulige skåren for makt og intimitet i hver episode er derfor 4. To uavhengige kodere skårer hver hendelse og deretter kalkuleres korrelasjonskoeffisienter for å bestemme interskårerreliabilitet. Reliabilitet beregnes for hvert av de fire temaene innenfor makt og intimitet og for den totale skåren på makt og intimitet (www.sesp.northwestern.edu/foley/).

Koding av Generell Emosjonell Tone

Den emosjonelle tonen i livshistorien viser en generell emosjonell tone for hele livshistorien. Emosjonell tone i livshistorien kan kodes på en skala fra 1-5. Hver kjernehendelse, inkludert høydpunkt, lavpunkt, vendepunkt, kodes for emosjonell tone. Det rettes spesiell oppmerksomhet mot om hendelsen har en lykkelig slutt. 1 indikerer en ekstremt negativ slutt, veldig ulykkelig historie; 2 indikerer en litt negativ slutt, en generelt ulykkelig historie; 3 indikerer en blandet eller nøytral eller ubestemmelig slutt, verken lykkelig eller ulykkelig historie, 4; indikerer en positiv slutt, generelt lykkelig historie, 5; indikerer en velig positiv slutt, ekstremt lykkelig historie (McAdams, Reynolds, Lewis, Patten & Bowman, 2001).

Koding av Spesifikke Emosjoner

Emosjonell tone kan også kode ved at hendelsene i livshistorien vurderes for tilstedeværelse (1) eller fravær av (0) to distinktive positive affekter (glede og spenning/interesse), og fire distinktive negative affekter (stress/tristhet, redsel/engstelse, sinne og skam (McAdams, Diamond, Mansfield & Aubin (1997).

Koding av strukturell kompleksitet

Historiens kompleksitet vurderes ved å kode for differensiering i livshistoriens hendelser. Historien kodes for differensiering ved å vurdere i hvor stor grad forfatter inkorporerer flere synspunkter (perspektivtakning), blandet motivasjon; har mange grunner for å gjøre en ting, flere motiver, komplekse emosjonelle reaksjoner, motsatte emosjoner i samme hendelse, og motstridende aspekter ved selvet.

Historiens differensiering måles med en fem punkts skala. 1. ingen differensiering, 2, noe differensiering, 3. to eller flere klare differensierte synspunkter, to eller flere motivasjonskilder i konflikt, to eller flere emosjonelle tilstander i konflikt, eller to atskilte aspekter ved selvet, 4. indikerer et forsøk på, delvis eller uten suksess, å løse eller integrere to eller flere perspektiver, motivasjon, emosjonelle tilstander, eller aspekter ved selvet, 5. indikerer en vellykket eller harmonisk forsøk på å integrere differensierte perspektiver, motivasjon, tilstander, eller selvaspekter (McAdams, Anyidoho, Brown, Huang, Kaplan, Machado (2004).

Forskning har vist at livshistoriens kompleksitet henger sammen med blant annet personens uavhengighet og egoutvikling (Loevinger, 1979).

Koding av Generativitet


Det skilles mellom motivasjon til generativitet som (målt med Loyola Generativity Scale), og generative handlinger (målt med Generativ Behavior Checklist). Det er blitt funnet en signifikant sammenheng mellom skårer på LGS, summen av en liste med generative handlinger (GBC), og totale skårer på generative temaer i livshistoriens hendelser (McAdams & Aubin, 1992). Det vil si at testene viser indre konsistens eller også kalt begrepsvaliditet. 

Loyola Generativity Scale

Ved hjelp av Loyola generativitetsskala skåres generativitet som et mål på personens omtanke for andre eller ønske om å være generativ. For hver av 20 påstander indikeres hvor ofte påstanden appellerer til subjektet i undersøkelsen, ved å markere enten 0, 1, 2, eller 3 ved påstanden. For eksempel; «Jeg prøver å lære bort mine kunnskaper til andre», «Jeg pleier ikke å melde meg frivillig til veldedighetsarbeid», «Jeg føler at mine bidrag kommer til å vedvare etter at jeg dør», «Jeg føler at jeg ikke bidratt med noe av verdi for andre» (www.sesp.northwestern.edu/foley/).

Generativity Behavior Checklist

Generative Behavior Checklist (GBC) benyttes for å måle utførelser av virkelige generative handlinger (McAdams & Aubin, 1992; McAdams, m. fl. 1998). Testen består av en liste med 50 setninger som beskriver spesifikke handlinger. For eksempel; «Var rollemodell for en ung person», «Lærte noen om rett og galt», «Leste en historie for et barn», «Gjorde frivillighetsarbeid for en veldedig organisasjon», «Gav penger til veldedighet». For hver av handlingene blir subjektet bedt om å oppgi følgende skårer; «Skriv 0 foran setningen hvis du ikke har utført denne handlingen i løpet av de siste to månedene», «Skriv 1 foran setningen hvis du har utført handlingen en gang i løpet av de siste to månedene», «Skriv 2 foran setningen hvis du har utført handlingen mer enn en gang i løpet av de siste to månedene».

Koding av generative temaer i livshistoriens hendelser 

For hver hendelse bestemmes tilstedeværelsen (1) eller fravær (0) av generative temaer.

1. Produktivitet. Hendelsen refererer til å skape et nytt produkt, sette i gang et prosjekt, komme med nye ideer. Det kan referere til en handling eller et ønske om å gjøre det. For eksempel å publisere en bok, eller starte egen forretning.

2. Opprettholdelse. Personen bruker krefter på å holde ved like et produkt, prosjekt eller en tradisjon.

3. Ofring. Personen gir noe, eller viser et ønske om å gi noe av seg selv, eller sitt produkt (Penger eller kunnskap). For eksempel å gjøre noe for andre på bekostning av seg selv.

4. Neste generasjon. Det refereres til et hensiktsmessig eller positivt samarbeid med et individ eller gruppe individer blant den yngre generasjonen. For eksempel å ta med seg sin søsters barn på bowling.

5. Symbolsk udødelighet. Det refereres til å etterlate seg en arv, ha en varig innflytelse, eller lage et produkt som vil leve videre etter en selv er gått bort. For eksempel lærer man bort ting til den yngre generasjon nå fordi de kommer til å ta vare på planeten vår etter oss.
Skårene oppsummeres på tvers av temaer og hendelser for hvert subjekt, for å oppnå en total generativitetsskåre for hver livshistorie. Interrater reliabilitet mellom to rateres totale skårer regnes ut.

Interrater-reliabilitet

To kodere kan gjøre alle analysene for å kunne teste interrater-reliabiliteten og beregne korrelasjonskoeffisienten. 

Referanser

Loevinger. J. (1976). Ego Development. First edition. San Francisco. Washington. London: Jossey Bass Publishers.

McAdams, D. P., Anyidoho, N. A., Brown, C., Huang, Y. T., Kaplan, B., Machado, M. A. (2004). Traits and Stories: Links Between Dispositional and Narrative Features of personality. Journal of Personality. 72:4, August. Blackwell Publishing.

McAdams, D. P., Diamond, A., Mansfield, E., Aubin, E. de St. (1997). Stories of commitment: The Psychosocial Construction of Generative Lives. Journal of Personality and Social Psychology. Vol. 72, No. 3, 678-694

McAdams, D. P., Reynolds, J., Lewis, M., Patten, A. H., & Bowman, P. J. (2001). When bad things turn good and good things turn bad: Sequences of Redemption and Contamination in Life Narrative and their Relation to Psychosocial Adaptation in Midlife Adults and in Students. Personality and Social Psychology Bulletin. 27: 474. Sage Publications. DOI: 10.1177/0146167201274008

McAdams, D. P. & de St. Aubin, E. (1992). A theory of generativity and its assessment through self-reports, behavioral acts and narrative themes in in autobiography. Journal of personality and social psychology. Vol. 62. Nr. 6. 1003 – 1015.

Erikson, E. H. (1950/1963). Childhood and Society. New York/London: W. W. Norton & Company.

Erikson, E. H. (1968). Identity: Youth and Crisis. New York. London: W. W. Norton & Company.

McAdams, D. P, Hoffmann, B. J., Mansfield, E. D., Day, R. (1996). Themes of Agency and Communion in Significant Autobiographical Scenes. Journal of Personality. 64:2