Når man er kommet så langt i et
studium at man kan begynne å tenke på å skrive en doktorgradsavhandling, har
man først lært seg å skrive kortere eksamensbesvarelser, så en litt lengre
bacheloroppgave på 20 sider, og til slutt masteroppgaven på 50 ++ sider. Det
gir en gradvis overgang fra korte litteraturgjennomganger fra pensum relatert til
enkelte faglige spørsmål, oppgaven i bacheloroppgaven er litt større og man skal gjøre
litteratursøk og finne frem litteratur for å svare på en selvvalgt
problemstilling innenfor det faget man studerer, til man på masterstudiet kan utvikle
et eget forskningsprosjekt, med valg av problemstilling, forskningsmetoder og tolke og analysere funnene for å videreutvikle allerede eksisterende kunnskap. Litteraturoversikten
på master og doktorgradsnivå gjøres på samme måten som eksamensbesvarelsene på
grunnfag, bare i et litt større omfang. Doktorgradsstudiet gjøres på samme
måten som masteroppgaven, men det er vanlig at man gjør tre til fire
undersøkelser eller en mer omfattende undersøkelse. Mindre eksamensbesvarelser
på grunnfagene gis med bakgrunn i sekundærlitteratur, men når man kommer høyere
opp blir det et krav at man leser primærlitteratur.
Den akademiske sjangeren består i
hovedsak av vitenskapelige artikkel eller den mindre versjonen fagessay. Artikkelen
er et fellesnavn på flere forskjellige varianter av denne sjangeren (som for
eksempel fagessay). Fagessay kan ha en sterkere fortellerstemme enn den
vitenskapelige artikkelen. Forfatteren kan frigjøre seg fra enkelte formalistiske
krav som innsigelser, krav til etterprøvbarhet, og referanser. Fagessay vil
derfor passe for mindre eksamensbesvarelser hvor man ikke alltid husker hvem
man skal referere til eller kanskje ikke har lært hva en referanse er og heller
ikke hvordan man referer. Det finnes diskusjoner om hva som er forskjellene mellom fagessay og vitenskapelige artikler. Den vitenskapelige
artikkelen og den generelle sjangeren knyttet til fagessayet har likevel mye til felles.
Generelt om den akademiske
sjangeren sakessay / fagessay
Den akademiske sjangeren er den
formelle saklige essay – stilen. Det finnes to typer essaystiler; det saklige
og det personlige essayet. En akademisk besvarelse må følge rammen for det saklige essayet. Et sakessay er
en fagtekst på et høyt faglig nivå. Et sakessay tar for seg et viktig
saksområde og man forventer at leseren befinner seg på samme kunnskapsnivå som
den som skriver. Det betyr ikke at man skal skrive slik at det ikke kan forstås
av andre. Så mange som mulig av de begrepene som benyttes skal defineres. Dette
også for å vise at du selv har forstått betydningen av begrepene. Et saksessay
skal gjerne vise flere perspektiver og synsvinkler og presentere mye kunnskaper
innenfor et emne. I et saksessay kan flere synspunkter komme frem, men man er
sikker i sin sak når man kommer med påstander. Ord som kanskje, tror, osv. passer
ikke i et saksessay. Man benytter heller ord som at det antas, det argumenteres
for, det hevdes, osv. Et essay er likevel prøvende på den måten at en
kunnskapsrik person prøver ut tankene sine gjennom å presentere forskjellige
perspektiver innenfor et tema som er hentet fra annen litteratur og andres
utgivelser. Uttrykksformen skal være mest mulig objektivt med fokuset rettet
mot saken/temaet som diskuteres. Temaet skal uttrykkes gjennom faglige
synspunkter og begrunnelser. Subjektive uttrykk som at «jeg syns det veldig
trist at denne saken skulle ta en slik vending og jeg syns veldig synd på alle de involverte» skal ikke komme frem.
En essayoppgave skal ikke gjengi
pensum, men drøfte, diskutere og problematisere. Noen få problemstillinger skal
iscenesette en gjengivelse av pensum. Løsningen på oppgaven er å svare på
problemstillingen ved hjelp av relevante deler av pensum. Oppgavene inneholder
ofte temaer som omhandler teoretiske, metodiske eller forskningsmessige
stridigheter. I tillegg til å kunne trekke historiske linjer og gi en
beskrivende fremstilling skal en også kunne drøfte motsetninger og sammenfall i
teorier, metoder og forskningsresultater.
Essayets struktur
Innledning: En innledning kan
begynne med en allmennmenneskelig forståelse av problemet eller temaet du skal
skrive om. Deretter snevre det inn til det psykologien mener om temaet. Det kan
inneholde historiske linjer. Til slutt beskrives den delen av emnet dette
besvarelsen vil følge. Innledningen går det generelle til det spesifikke. Det
generelle; Under hvilket emne kommer denne oppgaven fra? Det spesifikke;
Akkurat hva skal denne oppgaven belyse? Ved å presentere problemstillingen
tidlig vil det kunne gjøre leseren interessert i å lese videre. Det kan være
lurt å skrive innledningen til slutt når man vet hva oppgaven handler om.
Problemstilling; Hvorfor eller
hvordan studeres fenomenet? Problemstillingen brukes som ramme for oppgaven og
avgrenser hva du kan ha med i oppgaven. Den bidrar til en rød tråd gjennom
besvarelsen. Under skrivingen av oppgaven lønner det seg å ha spørsmålet du vil
finne svar på i bakhodet under besvarelsen. Hvis besvarelsen ligger utenfor det
du ønsker å finne svar på, har du «bommet» på problemstillingen, noe som
trekker ned karakteren. Noen ganger vet man ikke nøyaktig hva problemstillingen
kommer til å bli og man leser mye innenfor et tema før man bestemmer
spørsmålet. Da kan teksten du skriver og problemstillingen justeres opp mot
hverandre etter hvert.
Avgrensningen: vises konkret til
i oppgaven slik man kan vise til all den relevante kunnskapen man har. Det
viktigste er å beskrive hva man vil ta med i oppgaven og begrunnelser for dette
og ikke alt det man ikke har tenkt å ta med. Avgrensningen kan også bestå av en
disposisjon hvor du presenterer oppgavens deler. Begrepene som er spesielt
viktig for oppgaven kan defineres i forbindelse med avgrensningen eller
underveis i oppgaven.
Hoveddel: Teori og Empiri. Hvilke
teorier beskriver fenomenet? Hvilke tidligere empiriske funn er gjort?
Presisjonsnivået på gjengivelsen av tidligere empiriske funn kan vurderes. Hvis
oppgaven dreier seg om enkelte viktige empiriske funn kan man gjengi konkrete
eksempler på undersøkelser: Hvorfor studien ble gjort, hvordan ble studien
gjennomført, hva fant man, hva var konklusjonene med funnene, hva mener andre
forskere om funnene, er undersøkelsen gjort igjen av andre forskere.
Tenk: Hvordan har man prøvd å
beskrive fenomenet? Hvem har beskrevet fenomenet? Ta utgangspunkt i likheter og
ulikheter i forskjellige syn på fenomenet; forskjellige måter å studere det på,
forskjellige måter å forstå resultatene på, metodene som er brukt
(reliabilitet, validitet).
Avslutning, konklusjon eller
oppsummering: I avslutningen kan du prøve å se spørsmålet i en større
sammenheng og hvilken betydning det har for samfunnet. Den bør også inneholde
konklusjoner som viser hvilke svar på spørsmålene man har kommet frem til. I
avslutningen oppsummeres også hovedpoengene i innledningen og hoveddelen.
Eksempler på strukturer i en
avhandling (Roberts, 2010).
Undersøkelser som benytter
kvantitativ metode
Kapittel 1: Innledning
/ Problemstilling
Studiens
hensikt
Forskningsspørsmål
/ Hypotese
Studiens
signifikans
Avgrensning
Definisjoner
Kapittel 2: Litteraturoversikt
Kapittel 3: Metode
Kapittel 4: Begrensninger
Resultater
Funn
Kapittel 5: Oppsummering
Konklusjoner,
implikasjoner og anbefalinger
Undersøkelser som benytter kvalitativ metode
Kapittel 1: Innledning
Begrepsmessig
ramme
Tema
og forskningsproblem
Studiens
rasjonale eller hensikt
Veiledende
spørsmål
Studiens
signifikans
Avgrensning
Kapittel 2: Litteraturoversikt
Kapittel 3: Metode
Kapittel 4: Metoder
for verifisering og troverdighet
Kapittel 5: Begrensninger
Resultater
Diskusjon
Sammenheng
med tidligere forskning og teorier
Konklusjoner
Implikasjoner
Forslag
til fremtidig forskning
Alternative format kan benyttes for studier hvor
man skal utvikle nye modeller eller for kasusstudier (Roberts, 2010).
Referanser:
Roberts,
C. M. (2010). The Dissertation Journey. A Practiacal and Comprehensive Guide to
Planning, Writing and Defending Your Dissertation. Second edition. USA: Corvin.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar