Litteraturoversikt

Forskjellen mellom en akademisk artikkel (en doktorgradsavhandling eller mastertese) og en litteraturoversikt er at i en akademisk artikkel prøver man å komme frem til et nytt argument mens en akademisk artikkel inneholder en litteraturoversikt som en av delene sine. Litteraturoversikten benyttes som grunnlag for eller støtte for den nye innsikten du bidrar til. Fokuset i en litteraturoversikt er å oppsummere og lage en syntese av andres argumenter og ideer uten å komme med nye bidrag. En litteraturoversikt kan også være et eget forskningsprosjekt ved et master eller doktorgradsstudium hvor man har valgt å gjøre en teoretisk presentasjon av alt som er gjort innenfor et forskningsområde fordi det mangler oversiktilige fremstillinger fra før.

Bredden og dybden i en litteraturoversikt viser forfatterens kredibilitet på sitt område. En av grunnene til at man skriver en litteraturoversikt er for å vise at forfatteren har kunnskaper på området, inkludert vokabular, teorier, nøkkelvariabler og fenomener, metoder og historie. For det andre hjelper det studenten med å finne ut hvem som forsker og forskningsgrupper på området. I tillegg til de praktiske grunnene er der også vitenskapelige grunner for å skrive en litteraturoversikt;

-         -  Det avgrenser forskningsproblemet

-         -  Finner frem til nye forskningsspørsmål

-          - Unngår lite fruktbare tilnærminger

-          - Gir metodisk innsikt

-         -  Identifiserer anbefalinger for videre forskning

-          - Gir støtte for grunnforskning

I tillegg gir det en ramme for å relatere nye funn til tidligere funn i avhandlingens diskusjonsdel. Uten å kunne vise til tidligere funn er det umulig å vite hvordan den nye kunnskapen har bidratt til utvikling av tidligere kunnskaper.

Litteraturoversikter kan klassifiseres i følge fem forskjellige karakteristikker:

1. Fokus: Forskningsresultater, Forskningsmetoder, Teorier, Praksis eller Anvendelse. Selv om noen litteraturoversikter har et hovedfokus vil de fleste måtte fokusere på alle som fokusområdene som nevnes under punkt en.
2. Mål: Integrering, Kritikk, Identifisering av sentrale tema. Målet ved noen oversikter er å integrere slik at man kan generalisere funn på tvers av enheter, behandling, resultater, og settinger, å løse en debatt innenfor et område eller lager bruer mellom språk som er benyttet innenfor ulike områder. Andre har som mål å kritisere tidligere forskning eller identifisere sentrale tema. En litteraturoversikt vil vanligvis ha flere mål, både integrere, kritisere og identifisere sentrale tema.
3. Perspektiv: Nøytral posisjon (objektiv) eller støtte opp om et bestemt perspektiv (subjektiv).
4. Omfang: Uttømmende. Uttømmende med selektive henvisninger. Representativ. Sentral eller avgrenset.
5. Organisering: Historisk. Begreper. Metodisk.
6. Publikum: Spesialister innenfor faget. Generelle fagfeller. Praktikere eller politikere. Offentlig publikum.

Utførelsen av litteraturoversikten:

Trinnene i gjennomførelsen av en litteraturoversikt er omentrent de samme som når man gjør annen vitenskapelig forskning (eller når man gjør et doktorgrads eller mastergradsprosjekt); Problemformulering, Datainnsamling, Dataanalyse og fortolkning,

Problemformulering:

I problemformuleringen beskrives spørsmålet man vil at litteraturoversikten skal gi svar på. Formulering av litteraturoversiktens spørsmål vil være avhengig av målet for litteraturoversikten; som kan være å presentere tidligere forskningsresultater, teorier eller forskningsmetoder. Feks: "Hva viser resultater fra tidligere forskning om hvilken betydning erfaringer i tidlig alder har for personlighet i voksen alder"? "Hvilke teorier er tidligere blitt benyttet for å forklare fenomenet"? Hvilke forskningsmetoder er blitt benyttet i tidligere forskning for å finne svar på dette? "Hvilke feil og mangler finner man ved disse metodene"? Det kan være lurt å finne ut om andre litteraturoversikter har funnet svar på disse spørsmålene tidligere for å ikke gjenta samme arbeid som andre har gjort før. Problemformuleringen kan også bestå av en påstand/arbeidshypotese som ikke argumenterer i favør av en bestemt mening, men er i tråd med en påstand som finnes i litteraturen.

Randolph skiller mellom litteraturoversiktens spørsmål og de empiriske spørsmålene. I litteraturoversiktens konklusjoner presenteres de empiriske spørsmålene hvor man kommer med forslag til videre forskning og nye spørsmål, enten til andre eller til eget forskningsprosjekt. Forskningsspørsmålet kan bidra til å videreføre eksisterende teorier og kunnskap, til å lage en ny teori, være motivert av å forbedre praksis eller motivert av mangler innenfor en problemstilling.

Datainnsamling:

Datainnsamling starter som regel med et elektronisk søk på internett. Hvis litteraturoversikten er et eget forskningsprosjekt kan data samles inn på en systematisk måte og man må dokumentere hvordan datainnsamlingen foregikk; (hvilke kilder og databaser for litteratursøk som ble benyttet, nøkkelord og ordkombinasjoner, dato for litteratursøk og hvor mange resultater man fikk opp), slik at andre kan gjenta forskningen på samme måten.

Dataevaluering: Hvilke deler av litteraturen som skal trekkes ut og inkluderes i oversikten vil være avhenigig av oversiktens mål. Data om kvaliteten ved tidligere forsknings validitet og reliabilitet blir ofte inkludert i en litteraturoversikt.

Dataanalyse og fortolkning: Kan bestå av en syntese og sammenligning av tidligere forskning med konklusjoner knyttet til litteraturoversiktens spørsmål.

Presentasjon: Litteraturoversikten kan presenteres kronologisk, etter begreper eller metoder. Språk og definisjoner kan skrives med tanke på hvem som skal lese den. Det er bra å skrive slik at tante forstår det som man skriver om, men tantes nivå bør ikke undervurderes.


Forberedelser:

-          Hvor mange kilder vil du ha med?

-          Hvilken type kilder?

-          Skal du oppsummere, lage en syntese, kritisere kildene ved å diskutere et tema?

-          Skal du evaluere kildene?

-          Skal du inkludere underoverskrifter, definisjoner eller for eksempel en historie?

Se på andres litteraturoversikter for å finne ut hvordan du kan gjøre eller for å finne et tema.

Jo mer du klarer å snevre inn tema, jo mindre litteratur trenger du lese for å få en god oversikt over materialet.

Finn et fokus/tema: Hvilket tema knytter alle kildene sammen? Kommer de frem til forskjellige eller samme tema? Mangler det noe?

Hvordan presentere materialet:

Introduksjon: Presenter tema i litteraturoversikten og hvordan den er organisert.

Hoveddel: Kildene diskuteres. Organiseres kronologisk, tematisk eller metodisk.

Avslutning: Oppsummering, Konklusjoner og Implikasjoner (anbefalinger for videre forskning).

Referanseliste:

Justus Randolph - A Guide to Writing the Dissertation Literature Review 

The writing centre – Literature Review