Foredrag

Muntlige presentasjoner

Undersøkelser om hva folk frykter mest viser at det er flere som er redd for tanken på å reise seg i en forsamling og snakke enn å dø. Veltalenhet er likevel ikke medfødt og det kan læres (Bowden, 2001).

En muntlig presentasjon skal være godt forberedt. Ferske forelesere bruker minimum to dager på å forberede en forelesning. Emnet til forelesning 2 ved den frie doktorgraden blir gitt ut fjorten dager i forveien (UiO.no). Den som holder presentasjonen står ikke bare der og snakker, men har vanligvis planlagt hva som skal sies og har øvd. En av de største utfordringene ved å undervise er å forberede seg godt. Det er ikke nødvendig å være et geni for å undervise godt.

Gode forberedelser er nøkkelen til selvsikkerhet i møte med studentene. Ydmyk selvsikkerhet kan bygge opp noen egenskaper hos læreren.

- En visshet om at man kan noe og har noe å gi
- En åpenhet i forhold til studentene om egen bakgrunn og erfaring
- En åpenhet i forhold til studentenes behov

Forberedelser

Hensikt: Før man syr sammen presentasjonen kan man tenke gjennom hensikten med presentasjonen (Bowden, 2001). Som doktorgradskandidat vil hensikten hovedsakelig være å overføre kunnskap. Hensikten kan også være å påvirke handlinger, bidra til endringer av ulike forhold, vekke tilhørernes interesser og følelser, og anerkjenne deres potensial. Hensikten med en presentasjon skal alltid innebære en forventning om endringer i tilhørernes atferd eller holdninger (en ferdighet, teknikk, holdning, erkjennelse, kompetanse). Hensikten innebærer en standard for din suksess. Hensikten er knyttet til undervisningens læringsmål: Grunnen til at man underviser er at studentene skal lære noe. Læringsmålene kan benyttes som en ramme for det faglige innholdet i undervisningen. Målet er at studentene skal lære seg flere spesifikke ferdigheter og holdninger:

- Forståelse av faget
- Evne til kritisk og analytisk tenkning
- Kjennskap til forskningsprosessen og vitenskapelig metode
- Vitenskapelig redelighet og etisk bevissthet
- Samarbeidsevne
- Evne til selvstendig arbeid
- Faglig og skriftlig fremstillingsevne
- Bruk av vitenskapelige kilder
- Faglig diskusjon

De fire første læringsmålene legges vanligvis til forelesningen, mens de fem siste legges til seminargrupper. Som foreleser kan man fokusere på pensumlitteratur, forklare nøkkelbegreper utfyllende, og vise til sammenhenger mellom deler av pensum. Pensumlitteratur kan som alternativ brukes som ramme for undervisningen hvor man illustrerer med empiriske eksempler. Fokus på pensum gir faglig og teoretisk forståelse, mens empiriske eksempler bidrar til at studentene lærer om forskningsprosessen.

Det viktigste er ikke at du skal fremstå som en briljant foreleser, men at studentene skal lære noe.

Ved forberedelse av en hel forelesningsrekke er nøkkelord for gode forberedelser samarbeid og kommunikasjon med kollegaer. Snakk med emneansvarlig, forelesere, og seminarledere. De kan fortelle deg hva som er hovedtrekkene i kurset, den røde tråden, studentenes fagbakgrunn, motivasjon, kunnskapsnivå og hva som er viktig at studentene får meg seg fra undervisningen. Dersom du får snakke med lærer som har hatt forelesningsrekken før deg, kan du få vite hvilke temaer det ble undervist i tidligere, viktige deler av pensum, hva som fungerte best og hva som var utfordringen i undervisningen. Ikke snu tidligere foreleseres bunker, men bring inn dine egne og nye perspektiver for å fornye kurset. Form undervisningen ut i fra det du selv er komfortabel med å undervise i. Kollegaer kan gi tips om mulige lærebøker og oversiktsartikler som kan belyse et undervisningsemne.

Tilhørerne: Du må fokusere på det som betyr noe for tilhørerne. Da vil du holde på oppmerksomheten deres. Legg presentasjonen på riktig nivå. Når man skal holde et foredrag på doktorgradsstudiet vil tilhørerne være forholdsvis unge mennesker som har fremtiden foran seg (som de fleste av oss) og man kan tilpasse forelesningen og problemstillingene til deres interesser. Man kan også se på hvilke tema som er i fokus innenfor faget du skal forelese i, for eksempel se litt på pensumlister. Siden du sannsynligvis har studert samme fag selv vet du sikkert noe om det fra før.

Oppnå resultater: For at publikum skal være mottakelig for ditt budskap må du få dem til å føle seg komfortable.

-Publikum må behandles med respekt: Ikke fremhev deg selv for mye. Be frivillige melde seg til aktiviteter og deltakelse. Ikke snakk nedlatende til publikum.

-Bruk humor i presentasjonen. La humoren gå på bekostning av deg selv og ikke publikum. En vits eller anekdote kan føyes naturlig inn i det du nettopp har sagt og helst bringe deg over til neste emne. Hvis publikum ikke ler er det bare å snakke videre som om du ikke hadde forventet latter.

Fordi mennesker i publikum er forskjellig vil det være positivt med flere forskjellige virkemidler. For eksempel audiovisuelle virkemidler i tillegg til manuskriptet, del ut papirkopier i tillegg til power point.

Ta hensyn til publikums tålmodighet og sørg for gode innledninger og avslutninger med kort tid mellom dem. Slutt alltid før tilhørerne ønsker det.

Velg tema så tidlig som mulig da vil du gjøre flere refleksjoner som du kan ha nytte av i presentasjonen. Du kan ikke planlegge en presentasjon på en halvtime.

Presentasjonens oppbygning

1.       Introduksjon av hva du skal snakke om

2.       En hoveddel der selve innholdet presenteres

3.       En avslutning med oppsummering av det du har snakket om og hovedpoengene

Introduksjon

I introduksjonen gir du en smakebit på hva presentasjonen skal handle om. Du kan starte med et par spørsmål, med en historie, en påstand, en beskrivelse eller lignende. I innledningen gir du også rammen for presentasjonen; målsetningen, strukturen, tidsbruk og håndtering av spørsmål.

Hoveddel

Hoveddelen kan deles i tre deler

Situasjonsanalyse: Beskrivelse som får tilhørerne til å se det du ser; behov vi står ovenfor løsningsforslag som er forsøkt tidligere, alternativer til dette. Det kan bety presentasjon av problemstillinger, hva teorier og empiri sier om temaet, hva er blitt forsøkt tidligere for å komme frem til løsninger på problemet. Hovedargumenter: Fordeler og ulemper ved ideen din eller det du vil overbevise om. Samtidig som du legger frem bevis på ditt forslag, dine tanker eller ideer blir du mer overbevisende når du også presenterer ulempene ved dine ideer.  Foredraget kan inneholde presentasjon av ulike teoretiske tilnærminger til problemstillingen og empiriske bevis og motbevis til problemstillingens hypoteser og påstander. Sorter og oppsummer før neste punkt.

Handlingsplan: Hoveddelen kan føre frem til en handlingsplan; Hvem skal gjøre hva, når og hvor, og hvem skal følge opp. Det vil kunne bety presentasjon av eventuelle implikasjoner og forslag til nye forskningsspørsmål og nye løsninger.

Avslutning

Avslutningen består av en kortversjon av innholdet i presentasjonen. Den første delen i avslutningen er en oppsummering hvor man uthever hovedpoengene kort og presist gjerne på en klassisk måte; «For det første, for det andre….» Da vekker du tilhørerne og skaper ryddighet i deres tanker. Konklusjon: Følger etter oppsummeringen som en naturlig forlengelse. Består av en anbefaling, oppfordring, implikasjoner eller lignende.

PowerPoint Presentasjon

PPP skal ikke være en krykke for foreleser, men et tilleggshjelpemiddel. Tips ved bruk av PP:
- Lite tekst på hvert lysark. PPP skal ikke være et manus, men en forenkling av stoffet.
- Velg ut hovedpoengene og snakk utfyllende om hvert punkt uten å lese opp fra PPP. Ikke stå med ryggen til publikum og les opp fra PPP.
- Begrens antall lysark. Som en tommelfingerregel kan man beregne 3-5 minutter per lysark.
- Bruk gjerne bilder og illustrasjoner som inngang til stoffet.
- Bruk nettet aktivt og legg inn lenker til nettsider, for eksempel til YouTube. De fleste auditorium har nettilgang, men det bør også sjekkes på forhånd.

Rom og Utstyr

Meld deg til rette ansvarlig for å få tilgang til riktig rom, utstyr som pc, høyttalere og fremviser. Sjekk at du har tilgang til rommet, at det eventuelt låses opp av andre før du kommer, eller skaff deg et nøkkelkort hvis det er nødvendig. På de fleste steder må du gjøre deg kjent med utstyret og kontrollere på forhånd at det virker. Hvis du ikke vet hvilket rom det er og ikke har muligheten til å prøve det ut, er tommelfingerregelen å komme i god tid før forelesningen begynner slik at du kan gjøre deg kjent med utstyret i rommet. Da får du tid til å søke hjelp hvis ting ikke fungerer med en gang. Hvis ting ikke fungerer er det lurt å ringe auditoriumshjelpen. Telefonnummeret er noen ganger skrever på en lapp i nærheten av utstyret. Mens du venter på hjelp kan du starte en presentasjonsrunde, en diskusjon, eller starte forelesningen uten Powerpoint, høyttalere og lignende.

Antrekk

Antrekket kan være viktig i rollen som foreleser, enten ved at det styrker eller svekker din autoritet. Antrekket kan gjerne være klassisk og forholdsvis nøytralt slik at klærne ikke tar bort fokuset fra undervisningen.

Signaliser at du har kontroll over tiden ved å møte en stund i forveien, sørge for 15 minutters pause, og avslutt på tiden. 

Pusteteknikker og øvelser for stemmen

Øvelse1: Stå opp mot veggen. Trekk inn pusten og kjenn at den kommer helt ned i magen og hold litt. Pust helt ut samtidig som du setter s-lyd på pusten.

Øvelse 2: Sitt i en stol eller stå: Trekk inn pusten helt ned i magen. Hold og pust ut.

Øvelse 3: Sett deg i en stol med korsryggen helt inn til stolryggen og beina godt plantet i gulvet. Les en tekst. Hev stemmen til du føler at du «skriker». Du skal ikke presse stemmen, men la den komme frem når du puster riktig. Prøv å snakke høyt ut fra ulike posisjoner: Med rett rygg og lutet rygg.

Øvelse 4: Tren artikulasjon. For eksempel foran speilet. Snakk høyt og tydelig. Overdriv uttale slik at alle stavelser kommer fram. Da myker du opp muskler rundt kjeve og munn.

Spille en rolle: Redsel for å snakke i en forsamling er i følge Bowden (2001) mye verre en scene-angst fordi  det er deg som person som står der og ikke en skuespiller som spiller en rolle. De som føler at de har en skuespiller i seg kan prøve å gjemme seg bak en rolle på samme måten som en skuespiller. De første gangene man gjør det vil det oppleves som et skuespill, men etter man har gjort det noen ganger kan dette bli deg. Det er også kjent at læring innebærer å etterligne rollemodeller (Bandura, 1995).

I følge en av landets mest kjente og beste foredragsholdere Hans Petter er det viktig å bli venn med sin nervøsitet. Det er ikke noe galt i å være nervøs, men heller veldig normalt. Det handler om å bli glad i sin nervøsitet, uten å la nervøsiteten ta overhånd. Først og fremst gjennom å være godt forberedt. Det kan også innebære å begynne forelesningen med noe som reduserer følelsen av nervøsitet, som en liten historie, eller anekdote, og ta i bruk humor hvis man mestrer det (hanspetter.info).

55 % av kommunikasjonen mellom deg og publikum består av kroppsspråket, mens 38 % består av tonefallet. Det etterlater 7 % til ordene i forelesningen. Man skal altså være engasjert og ha litt puls som man overfører til publikum (nervøsitet og spenning er altså bra). (hanspetter.info).

Til slutt kan man takke for oppmerksomheten. Med andre ord vise publikum vanlig høflighet.

Referanser:

Bandura, A (1995). Ed. Self-Efficacy in Changing Societies. UK: Cambridge University Press.

Bowden, J. (2001). Å snakke i forsamlinger.  Oslo: Genesis.

https://hanspetter.info/10-tips-for-a-bli-en-bedre-foredragsholder/

Kveldro, L. J. VIA KOMPETANSE