I dag spilte jeg inn forelesningen på et videoopptak. Jeg tok på meg dress og skjorte, pyntet meg litt og hadde på meg sko, siden det er omentrent slik jeg kommer til å se ut hvis jeg skal ha et publikum. Jeg fant ut at jeg så og ikke minst hørtes mer feminin ut enn det jeg var klar over. Det å holde hendene i lomma var det som fikk meg til å se litt mer maskulin ut. Dessuten har jeg en litt avslepen dialekt etter noen år i Oslo, og en brei dialekt hadde gjort meg mer maskulin enn bokmålsordene som dukker opp innimellom. For en som er ganske anspent og samlet fra før tror jeg det er best å gjøre et foredrag uten dressjakke. Jeg kan prøve å høres mer bastant og bestemt ut, nøle mindre før jeg sier noe og heve stemmen mer. Femininiteten min kan jeg nok ikke gjøre noe med, siden den er en del av min personlighet. Jeg får bare være fornøyd med den jeg er, og kreve likestilling for maskuline og feminine mennesker.