Bedømmelseskomiteen underkjenner avhandlingen.

Fikk vurderingen av doktorgradsavhandlingen min sendt til meg på epost i dag. Det ble satt opp en sakkyndig bedømmelseskomite den 20. februar 2018 som bestod av tre personer; en fra universitetet i Gøteborg, en fra universitetet i Trondheim og en fra universitetet i Oslo.

....Bedømmelseskomiteen har kommet med sin innstilling. Komiteen underkjenner avhandlingen.

Det vil si at den ikke ble godkjent. Jeg fikk ti arbeidsdager på å komme med merknader på innstillingen. Jeg skrev merknadene samtidig som jeg leste vurderingen som var på seks sider, og har sendt mine merknader til dem på epost. Ved slutten av vurderingen deres stod det; "fremstillingen preget av inkonsistent slutninger og mangelfulle redegjørelser. Etter komiteens syn kan dette ikke rettes opp".... Så jeg er ikke sikker på om merknadene mine virker som en klage som kan ha noen betydning for om den likevel blir godkjent. Det føles som en lettelse at jeg slipper å gå opp til eksamen :-) Kanskje må jeg det likevel. Jeg får vente på svar på mine merknader til innstillingen.

Kort sagt kritiseres avhandlingen for dette:
Den definerer ikke det å være beskjeden.
Den er for ambisiøs. Det stilles for mange spørsmål, og jeg klarer ikke å svare på alle i avhandlingen.
Jeg unngår å gi en redegjørelse for prosjektets design når jeg skriver at et utvalg på to personer også vil kunne si noe om hva som gjelder andre beskjedne personer.
Det benyttes gammel litteratur og sekundærlitteratur og for lite av de nyeste på området.
Kultur utelates fra avhandlingens teoridel uten å gi noen forklaring på det (Noe som er viktig ved et helhetsperspektiv).
Det redegjøres for alle mulige teoretiske perspektiver, og det ser ut som om jeg forveksler det med et helhetsperspektiv. Det ser ut som om jeg også ikke forstår psykoanalytiske teorier og Piagets kognitive teorier.
Det oppgis ikke hvem som har kodet hendelsene i livshistoriene og gjort beregningene av Interraterreliabiliteten. Det er viktig siden det er en krevende oppgave som forutsetter betydelig kompetanse.
Det beskrives ikke grundig nok hvor og hvordan fem faktor testen ble gjennomført, spesielt for den ene personen. Hele metodedelen er spinkel.
Leseren forstår ikke hvordan beskjedenheten tolkes, og om koding av emosjonell tone i livshistorien er en tolkning av personens beskjedenhet.
Det er også ikke tydelig hvordan jeg har benyttet McAdams intervu i undersøkelsen.
Den ene personen i livshistorien anonymiseres, og de vil at denne personen ikke skal være anonymisert. Resultatene kan være manipulert på grunn av forhåndskunnskaper om personlighetsteorier.
Det benyttes ord som antar, antyder, kan være, og det er ikke vitenskapelig nok ved tolkning av personlighetstrekkene i Fem Faktor Modellen. Personlighetstrekkene beskrives også bare uten å komme med grundige tolkninger.
Avslutningen gir ikke svar på alle spørsmålene og hypotesene jeg kommer med i innledningen.

Merknadene mine;
Jeg definerer det å være beskjeden ved å beskrive teorier om sosial tilbaketrekning. Hvis definisjonene mine er utydelig, reflekterer det litteraturen som jeg har lest. Det er usikkert hva beskjedenhet er. Min intensjon er å vise et kritisk perspektiv på hva det er, og ikke være for bastant, også med tanke på subjektive opplevelser av hva det vil si å være beskjeden.
Et helhetsperspektiv lar seg bare gjøre i teorien, og i virkeligheten vil det ikke være mulig å klare å finne svar på alt som omfattes av å være beskjeden. Jeg tror jeg har svar på spørsmålene som også er blitt justert i forhold til innholdet i avhandlingen etter at den var ferdig skrevet.
Kommentaren om at undersøkelsen består av bare to personer, men også kan vise hvordan andre som er beskjeden er, viser til undersøkelsens begrensninger. Designet som er to kasusstudier diskuteres i metodedelen og det nevnes at generaliserbarhet og representativitet ikke er mulig.
Jeg mener forskningslitteratur og relevante klassiske teorier aldri går ut på dato og at de teoriene jeg har benyttet var viktig for tolkningen av disse personenes personlighet.
Kultur utelates ikke fra avhandlingen. Kultur omtales under den teoretiske delen som handler om det sosialkonstruktivistiske perspektivet. I følge McAdams er livshistorien forankret i sin kulturelle kontekst. Alternativt kunne hele prosjektet blitt tolket innenfor et kulturperspektiv.
Jeg ser på det som viktig å gjennomgå alle teoretiske perspektivene på den sosialkognitive utviklingen som bakgrunn for undersøkelsen da de benyttes ved tolkningen av hvordan
selvforståelsen og forståelsen av andre utvikles i løpet av livet. Jeg har forstått psykoanlytiske teorier og Piagets kognitive teorier ut i fra min tolkning av dem. Det nevnes ikke i brevet fra dere hvilke deler ved disse teoriene dere mener jeg ikke har forstått.
Kodingen og beregningene er blitt gjort av meg selv og en til person som jeg nevner i anerkjennelsen av personer i begynnelsen av avhandlingen.
Personlighetstestene ble gjort hjemme hos personene selv. Den ble stilt spørsmål av meg mens jeg punchet inn svarene på internett-testen, og den andre svarte på spørsmålene alene.
Koding av emosjonell tone er ikke en test på beskjedenhet, men vil likevel være spesielt relevant for beskjedne personer som ofte viser internaliserte vansker som engstelse og depresjon.
Intervjuet ble benyttet i direkte relasjon til den ene personen som svarte på spørsmål når jeg stilte dem. Siden ble intervjuet og disse svarene benyttet for å plukke ut hendelser i personens selvbiografi. Den andre svarte skriftlig på spørsmålene uten at jeg var til stedet.
Metodedelen er kort og konsis, men gir et forståelig bilde av hvordan undersøkelsen er gjort.
Hvis det er ønskelig kan den andre personen stå frem og ikke anonymiseres (siden denne personen er meg). Jeg har ingen interesse av å manipulere resultatene og ønsker å gi et mest mulig sant bilde av utviklingen til to beskjedne personer. Intervjuet ble gjort før jeg hadde satt meg inn i teorier om beskjedenhet og intervjuets tema om agens, intimitet og generativitet.

Jeg tror ikke den blir godkjent, men mye fikk jeg lært likevel :-)
(Lettet)
Leste reglementet; Innstillingen er sendt til fakultetet som etter å ha fått mine merknader avgjør om den kan godkjennes for eksamen. I følge paragraf 9 i reglementet. Eventuelt finner de noen andre til å komme med ekstra vurderinger. Da kan den rettes og vurderes på nytt etter seks mnd. Kanskje jeg misforstår.http://www.uio.no/om/regelverk/forskning/forskerutdanning/drphilos.html#toc9