Juleferien er over for en god stund siden og jeg har begynt på rettingen av oppgaven igjen. Nesten det eneste som motiverer meg nå er en av faktorene som skal til for å prestere; man må tåle smerten, for nå er det nesten bare smertefullt og lite spenning å holde på oppgaven. Spenningen øker igjen når jeg ser at det går fremover og at jeg klarer å gjøre den ferdig.

Jeg skriver en helt ny avslutning og er snart ferdig med å oppsummere den ene livshistorien. I følge vurderingskomiteen må konklusjonene i avslutningen være bedre knyttet til spørsmålene og teoridelen, og jeg prøver på det.