Tolkning av generativitet

Jeg leser om generativitet for å kunne tolke analysen av generativitet i livshistoriene. Jeg benytter tidligere teorier om generativitet til tolkning, sammen med beskrivelse av personens generative handlinger. Kanskje ble det litt lite analyse av hendelsene i livshistorien. Når de fleste hendelsene er fortellinger fra barndommen, og hvis generativitet regnes for å være et tema som viser seg i hendelser i voksen alder, får man jo ikke vist mye av generativiteten til personen ved å analysere livshistoriens nøkkelscener. Noen av nøkkelscenene er jo fra voksen alder, så den generativiteten som vises er kanskje tilstrekkelig for å tolke personens generativitet.
Hvis man benytter Loyola Generativity Scale og Generativite Behavior Checklist får man svar på personens generativitet i dag, utenom livshistoriens nøkkelscener.
I følge McAdams & st de Aubin (1998), kan generativitet også være et tema som er sentrert rundt personens identitet i livshistorien fra barndommen av, og ikke bare et tema som viser seg i voksen alder. Det så man blandt personer som overlevde Holocaust, som knyttet sine generative handlinger i voksen alder til hendelser i barndommen. Livshistorien er konstruert av personen selv som en helhetlig og sammenhengende enhet, som gir mening til hvorfor livet ble som det ble.

Referanse:

McAdams & St. De Aubin (1998).  Generativity and Adult development. How and why we care for the next generation.  USA: American Psychological Association.