Da ble jeg ferdig med å legge til et biologisk perspektiv om evolusjon og temperament. Temperamentet skulle jeg kanskje skrevet mye mer om hvis jeg for eksempel fant mer om kritikk av Eysecks teorier om personlighetsforskjellene mellom 1967, da han skrev sine teorier, og frem til i dag. Leste fort gjennom en artikkel i dag, og det så ut som det ble satt frem en hypotese som skulle avkrefte Eysencks hypoteser om personlighetsforskjeller, men jeg tror den ender opp med en konklusjon som ser ut til å bekrefte Eysencks hypotese. Eysencks hypotese var at innadvendte og utadvendte er henholdsvis oversosialiserte og undersosialiserte fordi innadvendte betinges lettere, dvs. er mer lettlært. Det gjør at de også blir mer engstelig og samvittighetsfulle. Utadvendte er altså det motsatt av dette. Dette prøvde Gray å avkrefte og satte frem hypotesen at de blir samvittighetsfulle og oversosialisert fordi de er redd for straff og for ikke å belønnes. De konkluderte med at det er nevrotikere som er redd for straff og for ikke å belønnes, og at innadvendte bare lettere betinges, altså lærer lettere. Likevel er det jo slik at Eysenck har funnet ut at innadvendte oftere er mer nevrotisk enn utadvendte, så da er de ofte også reddere for straff og for ikke å belønnes.
Jeg som er innadvendt liker verken straff eller belønning og er lettlært, så da er deres forskning i samsvar med det, med unntak av at jeg ikke bryr meg så mye om belønning (tror jeg, eller kanskje jeg belønnes hele tiden uten å være klar over det og har nok belønning). Jeg er dessuten ikke nevrotiker generelt........ Jeg tror jeg har indre motivasjon og drives av et behov for selvrealisering :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar