Jeg har begynt å endre på avhandlingen. Har begynt å skrive på en definisjon av avhandlingens hovedtema som er beskjedenhet. Definisjonen skrives i innledningen, siden det jo som sagt er avhandlingens hovedtema. Problemstillingen og det å være beskjeden er knyttet sammen, og en definisjon kan skrives i innledningen heller enn under et eget avsnitt. Begrepet beskjeden er allerede diskutert i forhold til ulike teorier om hva det er, men de er sikkert ute etter min forståelse av begrepet. I følge wikipedia er også en definisjon spesifikk, så jeg prøver å komme frem til en spesifikk definisjon i følge undersøkelsens forståelse av det å være beskjeden.
Har også endret på litteraturoversikten og flyttet en del teoretiske perspektiver på den sosialkognitive utviklingen under et annet avsnitt kalt en teoretisk tilnærming som er et helhetsperspektiv, istedenfor å se på dem under et avsnitt kalt tilpasningskarakteristikker. Teoretiske perspektiver på utvikling av sosialkognitive evner vil heller være en teoretisk tilnærming enn en sosialkognitiv egenskap og tilpasningskarakteristikk. Kanskje vil jeg heller si noe om selve tilpasningskarakteristikkene, det vil si sosialkognitive begreper, som selvet, selvforståelse, selvtillit, selvkraft, ego, identitet osv. Holder fremdeles på med dette.
Så har jeg skrevet en del om livshistoriens komponenter i innledningen, siden det i følge bedømmelseskomiteen er så pass viktig at det bør nevnes allerede der.
Siden blir det å endre litt på metodedelen. Først og fremst endre på anonymiseringen av den ene livshistorien, som komiteen anbefaler at jeg skal innrømme hvem handler om. Selve tolkningen av livshistoriene bør også diskuteres kritisk. Kanskje jeg får til det.
Avslutning med konklusjoner skal også knyttes mer opp til spørsmålene, og antallet og omfanget av spørsmålene skal reduseres.
Så må jeg lese og henvise til primærlitteratur der jeg har benyttet sekundærlitteratur.
Når man skal skrive en fri doktorgradsavhandling kan det være en utfordringer å velge forskningsmetode. Bloggen viser hvordan jeg skrev en fri doktorgradsavhandling i psykologi, og hvilke forskningsmetoder jeg benyttet. Jeg tolket to livshistorier med sosial tilbaketrekning som hovedtema. Selv om min avhandling ble underkjent, kan man kanskje lære noe av mine feil. Her blogger jeg videre om kvalitativ metode og hvordan det kan kombineres med kvantitativ metode.
Informasjonssider
- Start
- Fri doktorgrad
- Avhandlingsformer
- Finn et gjennomførbart forskningsprosjekt
- Kvantitativ eller Kvalitativ metode
- Grunnforskning og Anvendt forskning
- Prosjektbeskrivelse
- Tidsplan
- Utforskende, Deskriptiv, Forklarende, Prediktiv og Sammenlignende forskning
- Kvalitative datainnsamlingsmetoder
- Kvantitative datainnsamlingsmetoder
- Utvalg
- Statistikk i forskning på psykologiske variabler
- Validitet og Reliabilitet
- Litteraturoversikt
- Oppbygning av avhandlingen
- Skrive avhandling
- Hensikt
- Innledning
- Personologi - Et helhetsperspektiv
- Personlighet
- Et utviklingsperspektiv
- Livshistorie
- Livshistorieintervjuet
- Analyse av livshistorien
- Tolkning av livshistorien
- Generativitet
- Imago
- Historieformer
- Livshistoriens emosjonelle fortellertone
- Personlighetstrekk relatert til Livshistorien
- Agens og Intimitet
- Korrelasjonskoeffisienten
- Interaksjoner
- Signifikans
- Avslutning
- Foredrag
- Anerkjennelse
- Sidetall
- Sammendrag
- Merknader
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Si din mening, eller still spørsmål om innlegget her.