Når man skal skrive en fri doktorgradsavhandling kan det være en utfordringer å velge forskningsmetode. Bloggen viser hvordan jeg skrev en fri doktorgradsavhandling i psykologi, og hvilke forskningsmetoder jeg benyttet. Jeg tolket to livshistorier med sosial tilbaketrekning som hovedtema. Selv om min avhandling ble underkjent, kan man kanskje lære noe av mine feil. Her blogger jeg videre om kvalitativ metode og hvordan det kan kombineres med kvantitativ metode.
Informasjonssider
- Start
- Fri doktorgrad
- Avhandlingsformer
- Finn et gjennomførbart forskningsprosjekt
- Kvantitativ eller Kvalitativ metode
- Grunnforskning og Anvendt forskning
- Prosjektbeskrivelse
- Tidsplan
- Utforskende, Deskriptiv, Forklarende, Prediktiv og Sammenlignende forskning
- Kvalitative datainnsamlingsmetoder
- Kvantitative datainnsamlingsmetoder
- Utvalg
- Statistikk i forskning på psykologiske variabler
- Validitet og Reliabilitet
- Litteraturoversikt
- Oppbygning av avhandlingen
- Skrive avhandling
- Hensikt
- Innledning
- Personologi - Et helhetsperspektiv
- Personlighet
- Et utviklingsperspektiv
- Livshistorie
- Livshistorieintervjuet
- Analyse av livshistorien
- Tolkning av livshistorien
- Generativitet
- Imago
- Historieformer
- Livshistoriens emosjonelle fortellertone
- Personlighetstrekk relatert til Livshistorien
- Agens og Intimitet
- Korrelasjonskoeffisienten
- Interaksjoner
- Signifikans
- Avslutning
- Foredrag
- Anerkjennelse
- Sidetall
- Sammendrag
- Merknader
lørdag 20. mai 2017
Holder fremdeles på med innledningen. Det ble lagt til noe ny lærdom som jeg ikke hadde tatt med i første innledningen i litteraturoversikten. Jeg lurer på om det er noe av konklusjonen som er blitt lagt til i innledningen, for konklusjonene har jeg ikke kommet til enda. Hvis konklusjonene begynner å legges til i innledningen kan jeg regne med at de fleste eller de viktigste tankene nå er tenkt. Svarene må ikke presenteres i innledningen, for da blir det kjedelig. Man kan også lure på hvorfor undersøkelsen ble gjort hvis man visste konklusjonen på forhånd. Nå er jeg ferdig med det mest generelle temaet, problemstillingen og det meste av det som allerede er gjort av forskning, og har så vidt begynt å nevne hva som ikke er gjort, og hva min undersøkelse går ut på.......så har jeg er par sider med hypoteser og forskningsspørsmål, så da kan jeg bare velge og vrake. Undersøkelsen sees i et helhetsperspektiv, så kalt personology på engelsk, og tar med hele personligheten. Det blir samtidig studiens avgrensning; så vid som mulig. Det gjør det mulig å undersøke mange begreper som henger sammen i hos en person i løpet av et helt liv. Så må jeg si noe om studiens signifikans og hvorfor studien er viktig/signifikant, og til slutt en oppsummering over hvordan hele avhandlingen skal organiseres og presenteres. Begreper defineres for det meste underveis.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Si din mening, eller still spørsmål om innlegget her.