Utvalg

 Jeg har skrevet en side som handler om plukking av deltakere, enheter, eller variabler til utvalg. Siden handler om plukking av sannsynlighetsutvalg innenfor kvantitativ forskning, og ikke-sannsynlighetsutvalg innenfor kvalitativ forskning. Jeg skriver også litt om begrepet variabilitet og plukking av utvalg som er representative for populasjoner. Det er spesielt viktig ved sannsynlighetsberegninger innenfor kvantitativ forskning. De matematiske beregningene av variabilitet og statistiske analyser ved sannsynlighetsberegninger skriver jeg om på en annen side som heter statistikk i forskning på psykologiske variabler.

Metoder for datainnsamling

Jeg har skrevet en side om kvalitative datainnsamlingsmetoder. Jeg skal også prøve å skrive mer i detalj om enkelte innsamlingsmetoder og også om forskjellige metoder for hvordan man kan analysere det innsamlede materialet. Nå har jeg tenkt å skrive en side som handler om kvantitative datainnsamlingsmteoder. Da jeg var student på masterstudiet i psykologi kunne vi velge om vi ville følge undervisningen i kvalitativ eller kvantitativ forskningsmetode. Etter det jeg husker nå så valgte jeg kvalitativ forskningsmetode fordi jeg syns jeg kunne ganske mye om kvantitativ metode. Jeg syns undervisningen i forskningsmetode på grunnfaget og bachelorstudiet handlet mer om kvantitativ metode enn kvalitativ metode. Jeg fikk også inntrykk av at den kvantitative metoden var mer anerkjent enn den kvalitative metoden. Det jeg leste om forskning handlet om hvordan vitenskapelige kunnskaper bare oppnås gjennom objektive kvantitative undersøkelser. Etter eksamen i kvalitativ metode på bachelorstudiet syns jeg selv det var rart at jeg bestod fordi jeg hadde forstått lite av den kvalitative metoden. Etter å ha fått undervisning i kvalitativ metode på masterstudiet kan jeg mer om denne metoden nå enn den kvantitative. Når jeg nå skal skrive om kvantitative datainnsamlingsmetoder ser jeg at det jeg kan mest om er analysene som foregår gjennom statistiske beregninger av sammenhenger mellom variabler i korrelasjonsstudier og eksperimenter. Undervisningen på grunnfag og bachelor har ikke gitt meg så mye kunnskaper om innhenting av tall knyttet til de ulike variablene man vil undersøke sammenhengene mellom. Heller ikke hvordan man bestemmer seg for hvilke variabler man skal studere. Det siste har jeg ikke tenkt var noe fiksfakseri med for man finner vel bare to variabler man syns virker interessante. For eksempel hvilken sammenheng finnes mellom variabelen selvtillit og variabelen mestring av ting i livet? Så er det bare å finne en eller annen test på selvtillit og en test på mestring som man kan benytte ved innsamling av datamaterialet. Noen av de kvalitative datainnsamlingsmetodene som jeg har skrevet om, for eksempel deltakelse og observasjoner, kan sannsynligvis benyttes til innsamling av kvantitative data også. Jeg tenker man for eksempel kan registrere antallet forekomster av en bestemt type atferd man vil undersøke. I undersøkelsen jeg gjorde i forbindelse med tolkningen av to livshistorier kombinerte jeg et kvalitativt livshistorieintervju som gav kvalitative subjektive beskrivelser av hendelser, med en kvantitativ analyse hvor det ble gitt 1 poeng for forekomst av blant annet agenstemaer (mestring, prestasjoner, styrking og status) og intimitetstemaer (vennskap/kjærlighet, omsorg, dialog og tilhørighet). Nå skal jeg prøve å finne ut hva noe av litteraturen jeg har fra grunnfaget og bachelorstudiet sier om innsamling av kvantitative data.

Forskjellige typer undersøkelser

Jeg har skrevet en side om utforskende, deskriptiv, forklarende, prediktiv og sammenlignende forskning. Andre kaller det for relasjonsstudier og forskjellstudier og viser hvordan disse kan kombineres i undersøkelser. Det er spesielt viktig å ha valgt hvilken type studie man skal gjøre når man skal skrive undersøkelsens hensikt. Siden sier også noe om hvordan valg av type studie er knyttet til rasjonale for valg av kvalitativ eller kvantitativ metode. Utforskende og deskriptive studier er vanligst innenfor kvalitativ forskning hvor man vil oppnå bedre forståelse for ting gjennom å utforske eller beskrive menneskers subjektive oppfattelser av ting slik det oppstår innenfor forskjellige kontekster, situasjoner og hendelser. Før man har kommet så langt at man skal spesifisere undersøkelsens hensikt har man formulert noen overordnede forskningsspørsmål. Dette begynner man med allerede i forbindelse med en prosjektbeskrivelse som inneholder et forslag til et forskningsprosjekt man vil gjennomføre. Man må også ha funnet ut hvordan man kan designe et gjennomførbart forskningsprosjekt.