Forberedelser til kurs

I vår og sommer har jeg jobbet med forberedelser til kursene som selges i nettbutikken identitet.website. Jeg har gjort opptak av PowerPointer som skal vises som video i forbindelse med kurs om innadventhet til pedagoger og foreldre, og jeg har skrevet ned noen spørsmål som deltakerne på kursene kan diskutere etter videofremvisning. Kursene er lagt ut som produkter som kan kjøpes i nettbutikken. Jeg har også fått mannen min Sigmund Bakke som medarbeider og lagt til hans cv på siden Om bedriften. Han vil holde kurs om førstehjelp tilpasset ulike målgrupper. Butikken har fått en chatteboble som er åpen alle dager mellom klokken 10.00 - 22.00, og også et påmeldingsskjema. Butikken har også et kontaktskjema hvor det kan sendes meldinger til oss. Skal kanskje holde et "prøvekurs" for venner og bekjente før kursene annonseres gjennom forskjellige kanaler på internettet; sosiale medier, eposter til bedrifter, og lignende.

Boken er nå blitt trykket opp hos trykkeriet AIT Grafisk. Boken ble fin og jeg ble veldig fornøyd med resultatet. Den ble publisert i eget forlag som del av min egen bedrift som jeg hadde fra før; Helse Velvære og Skjønnhet Herbjørg Larsen. Jeg har lagt den ut til salgs i egen nettbutikk identitet.website som både elektronisk og fysisk bok. Jeg har også lagt den ut til salgs hos Amazon i elektronisk utgave. Jeg hadde tenkt å kontakte bokhandlere for å se om de var interessert i å kjøpe boken. Etter å ha registrert boken hos bokdatabasen, ble den automatisk sendt ut til alle nettbokhandlere. Nasjonalbiblioteket skulle også ha sine tre utgaver, slik at den finnes tilgjengelig der, men bare gjennom avtale om spesiell tilgang, som man kan lese om her: Tilgang for forskning og dokumentasjon. Det vil blant annet si at den kan lånes ved å bestille den til ditt bibliotek, eller ved å besøke nasjonalbiblioteket i Oslo, men du må sitte på biblioteket å lese, og den kan lånes i bare 8 timer per dag, hvis den ikke allerede er lånt ut til noen andre. Ellers vil vitenskapelig ansatte ved UH- sektoren kunne låne den ved å logge inn på feide.

Publisere bok

Det er nå åtte og et halvt år siden jeg begynte på avhandlingen i januar 2015. Nå har jeg redigert avhandlingen slik at jeg selv syns den er publiserbar som bok. Jeg vurderer om jeg skal publisere den ved hjelp av et bokforlag, eller om jeg skal publisere den i eget forlag i min egen bedrift. Jeg vil førts kontakte de største bokforlagene som Universitetsforlaget, Gyldendal, Cappelen Damm, osv., for å få en redaktør og noen som kan korrektur til å lese gjennom den slik at jeg får andres meninger om innholdet og språket i boken, og til å trykke den opp slik at den kan distribueres til bokhandlere og legges ut elektronisk til salg på på nettet. Jeg vil prøve å selge den heller enn å legge den ut gratis med åpen tilgjengelig for alle. Universitetsforlaget sier de bare publiserer forskningsprosjekter med åpen tilgjengelighet for alle. Det hadde kanskje vært status å få den publisert ved hjelp av dem og den hadde nådd flere lesere innenfor ulike forskningsmiljøer. Jeg kan også publisere den gjennom eget bokforlag. Det finnes bedrifter som for eksempel bokarbeid.no som tilbyr redaktør, korrektur, ombrekking, omslag, webdesign, trykking av bok og elektronisk publisering gjennom appen Kindle. De gir også bort en bok om hvordan man kan publisere bok gjennom eget forlag. Webside til min egen bedrift har jeg fra før (identitet.website). Det vil kanskje være lurt å bare publisere den elektronisk gratis i egen nettbutikk etter å ha tilpasset den til nettbrett, telefoner og lignende i appen Kindle create.. Trykking av bok kan også gjøres senere hvis man ser at det er etterspørsel på trykt bok. Det finnes veiledning på nettsiden Amazon om hvordan man kan tilpasse boken i appen Kindle create for å publisere som elektronisk bok hos dem på Amazon. Der kan den eksporteres og lagres i en mappe du selv velger på egen datamaskin, og deretter kan du laste den opp for salg der du vil legge den ut, for eksempel på Amazon, egen nettbutikk eller sende den til en bokhandel (kan også gjøres ved hjelp av bokdatabasen for 2-3000 kroner pluss variable kostnader for adm. av bestillinger og lignende). Amazon tar fortjeneste på salget og du får en royality (fortjeneste) på 35 prosent av prisen du selger boken for, og det gjør sikkert også bokhandlene.

Prestasjonsmotivasjon

 Jeg fikk svar fra klagenemda ved universitetet og de er enig med vurderingskomiteen om å underkjenne avhandlingen. Den ble altså ikke godkjent. Nå tok jeg ikke denne avgjørelsen så veldig tungt og sitter ikke her og gråter. Kanskje kommer det av at jeg har skrevet avhandlingen på grunn av prestasjonsmotivasjon. Prestasjonsmotivasjon sies å være et resultat av en kombinasjon av redselen for å feile og ønsket om å lykkes. Når ønsket om å lykkes er høyere enn redselen for å feile fører det til prestasjonsmotivasjon. I tillegg trenger man selvkraft og troen på at man kan. Siden redselen min for å feile ikke var så høy, tar jeg det ikke så veldig tungt når oppgaven ikke ble godkjent. Det var ikke så viktig for meg å bli godkjent som doktor i psykologi, men selve prestasjonen med å skrive avhandlingen. En av utfordringene hos beskjedne sosialt tilbaketrukne personer (hovedtemaet i avhandlingen hvor jeg tolker utviklingen av min sosiale tilbaketrekning) er at de er redd for evaluering slik at de unngår prestasjoner, men hovedsakelig prestasjoner som innebærer vurderinger i sosiale situasjoner. Så da var det jo også godt for meg som sosialt tilbaketrukket å slippe eksamen med to forelesninger og en disputas. Jeg hadde likevel ikke tenkt å unngå det, og ønsket om å lykkes med det var også større enn redselen for å feile. Jeg tar ikke meg selv så veldig høytidelig i en høytidelig forsamling. Jeg har også en generell stor tro på at jeg og andre kan få til det de vil og at man lærer så lenge man lever. Erfaringer med å feile noen ganger og at man lykkes andre ganger og at hardt arbeid fører til at man oppnår det man vil til slutt gir en resilient selvkraft og tro på at man kan. Jeg tror også at det å skrive avhandlingen hadde noe med generativitet å gjøre. Jeg skrev avhandlingen for å bidra med noe til andre i samfunnet. Generativitet er en form for kreativitet som viser innenfor en fase i voksen alder, og er motsetningen til stagnering. Man fortsetter å vise et ønske om å utvikle egne evner og gi noe til andre i voksen alder. Grunnlaget for generativitet legges i løpet av barndommen, ungdomsalder og ung voksen alder i forbindelse med erfaringer som gjør at man får en tro på egen evne til å mestre og prestere, og erfaringer som gjør at man blir omsorgsfulle.

Avhandlingen ville kanskje blitt godtatt hvis jeg hadde brukt lengre tid på den. Det var et helhetsperspektiv som inneholdt veldig mange variabler, så det var ganske tungt å skulle gjøre grundige og nøyaktige tolkninger av alt. Jeg hadde ikke styrken til å gjøre den noe grundigere, og som en ganske utålmodig person leverte jeg den litt for tidlig. Ting skal helst bli fort ferdig. Dette tok fem år, og var en tålmodighetsprøve. Det er nok både enklere og lettere å skrive en avhandling med undersøkelse av bare noen få variabler. Ifølge klagenemda var ikke oppgaven publiserbar som en del av fagets vitenskapelige arbeider. Nå er kreftene tilbake igjen og jeg holder på å lese gjennom avhandlingen for å redigere den og gjøre den mer publiserbar som bok. Kanskje kan den publiseres som en fagbok innenfor faget psykologi hos et fagbokforlag etter noe redigering selv om den ikke regnes som korrekt som vitenskap. Jeg har også fortsatt tenkt å prøve å bruke avhandlingen til rådgivning i egen bedrift.

Klage sendt til klagenemda ved universitetet

Jeg fikk svar på merknadene, avhandlingen forble underkjent. Jeg skrev etter jeg hadde fått denne beskjeden en klage til det samfunnsvitenskapelige fakultet. Det vil som i annen saksbehandling si at saksbehandler som hadde avgjort at den skulle underkjennes kunne endre mening og godkjenne den etter å ha mottatt klagen. Det gjorde de ikke, og da ble klagen videresendt til klagenemda ved universitetet. Nå venter jeg på svar fra klagenemda. 

Merknader til bedømmelseskomiteens innstilling

Da har jeg sendt merknader til bedømmelseskomiteens innstilling. Disse kan du lese her: Merknader  Brevet om underkjennelsen fikk jeg to dager før julaften og hadde ti dager på å skrive dem, men fordi jeg ville feire jul skrev jeg dem på to dager, og vet ikke om de er gode nok. Tenkte det var mer en formalitet, og at innholdet ikke betyr så veldig mye. Jeg burde sikkert ha bedt om å få fristen utsatt til etter jul. Det står veldig lite, ingenting, om hva en underkjennelse og merknader er og hvordan merknader til underkjennelser skal skrives på nettsiden til universitetet i Oslo, så det kom som julekvelden på kjærringa.

Kommiteen underkjenner avhandlingen for andre gang

Jeg fikk epost fra universitetet i dag. Bedømmelseskomiteeb underkjenner avhandlingen. Jeg har mulighet til å komme med merknader til innstillingen før den sendes til fakultetet for endelig vedtak. Jeg har frist på 10 dager til å fremme merknader til innstillingen. Jeg vet ikke om fakultetet kan være enig i minemerknader og uenig i bedømmelseskomiteen. Jeg skal skrive merknadene i morgen.

Innstillingens innhold:

Studiens design faller ikke innenfor en vitenskapelig ramme. Problemstillingen og hypotesene kan ikke testes i dette designet. De førsøkes heller besvares i manuset. Planlegging, gjennomføring og rapportering oppfyller ikke vanlige krav til vitenskapelige studier. Skrivestilen blir for assosiativ og for lite problemorientert. 

Det er umulig å studere egne og en bekjents livshistorie eller personlighetstrekk på en vitenskapelig måte innenfor psykologifeltet. Det er umulig på en forskningsmessig reliabel måte å vurdere estimater fra resultater fra egne svar eller tolke disse. Hvis man hadde tolket bare en annen persons teatresultater eller livshistorie, måtte man vise mer refleksjoner rundt bruken av en slik metode og eventuelt hva en slik metode vil innebære av bidrag til ny kunnkap. Det finnes ingen kritisk diskusjon til hvordan data er fremskaffe, bearbeidet eller fortolket, eller hvilke problemer, begrensninger eller muligheter studiens tilnærming omfatter. 

 Jeg fikk epost fra universitetet i går med informasjon om at 1. opponent i vurderingskomiteen har trukket seg og en beklagelse for at vurderingsprosessen derfor blir forsinket. De kom med et forslag til ny vurderingskomite med en ny opponent. Så da får jeg kanskje ikke resultatet på avhandlingen før på nyåret. 

 Nå har jeg flyttet noen informasjonssider om psykologisk utvikling fra denne bloggen til internettsiden identitet.website. Hvis noen savner noen sider her så finnes de altså der. identitet.website er en internettside med noe informasjon om rådgivning som jeg planlegger i tilknytning til kunnskaper som jeg har hentet inn gjennom utviklingspsykologistudiet og doktorgradsavhandlingen som handler om sosial tilbaketrekning - også definert som beskjedenhet, overkontrollert atferd eller introversjon.

 1. september fikk jeg epost fra universitetet i Oslo med et komiteforslag vedrørende innlevering av oppgaven min. Den bestod av tre personer fra forskjellige universiteter i Norden. Så nå leser de gjennom oppgaven og jeg venter spent på å høre om den blir godkjent og i tilfelle når eksamen blir. I disse koronatider kan ting ta tid. Siste disputasen i år er 15. oktober med kreering 3. desember (Fri doktorgradsavhandling), så eksamen (to prøveforelesninger og disputas) blir kanskje ikke før en gang til neste år.